Redigerer Skjeggmeis (avsnitt)

== Biologi ==
[[File:Panurus biarmicus biarmicus  MHNT.ZOO.2010.11.180.10.jpg|thumb|left|''Panurus biarmicus biarmicus '']]
Skjeggmeis blir cirka {{nowrap|14,5–17 cm}} lag og veier typisk {{nowrap|11–20,8 g}}. Hannen har blågrått eller askegrått hode med sorte markeringer fra framkant av øynene og nedover kinnene, mens oversiden og flankene er blek rustrød til nøttefarget og buken hvit. Vingene har i tillegg sorte og hvite markeringer. Nebb og øyne er gule, og de undre ekstremitetene sorte. Hunnen ligner hannen, men har blek rustrød til nøttefarget hode med hvite kinn og hvit strupe (variant A). Hun finnes i to varianter, der den andre (variant B) i tillegg har sorte markeringsstriper på framryggen og ei tynn stort stripe langsetter tinningen, fra over øynene til nakken. Svært lite skiller underartene, annet enn at ssp. ''russicus'' og ''kosswigi'' er noe blekere utfarget. Det er usikkert om hunnene i disse underartene finnes som to varianter.<ref name="Robson (2020)"/>

Skjeggmeis er utbredt i [[Palearktis]] og finnes fragmentert gjennom [[Europa]]. Den regnes som ganske stasjonær og er sjelden i [[Norge]]. Her [[hekking|hekker]] den blant annet i [[Øra naturreservat]] utenfor [[Fredrikstad]] og finnes ellers spredt rundt på egnede steder ved [[Oslofjorden]], der den også overvintrer. Fra områdene nord for [[Svartehavet]] og østover er utbredelsen mer sammenhengende og arten tallrik.

[[Habitat]]et består helst av [[takrør]] (''Phragmites'') og annet høytvoksende [[gress]] i forbindelse med [[våtmarksområder]] med [[ferskvann]] eller [[brakkvann]], inkludert kantvegetasjonen rundt [[myr]], [[sump]] og [[innsjø]]er. Arten eter helst [[virvelløse dyr]] og deres [[larve]]r om sommeren, mens føden gjerne er vegetabilsk om vinteren.<ref name="Robson (2020)"/>

Globalt er arten tallrik og [[livskraftig]].<ref name="BirdLife International (2016)"/> I [[Norsk rødliste for arter|Norsk rødliste for arter 2015]] er den oppført som [[nær truet]], men om man bare legger Norge til grunn skulle den egentlig vært oppført som [[sårbar]]. Arten blir imidlertid sett i sammenheng med nabolandene, og man antar den vil kunne innvandre derfra om den skulle forsvinne herfra.<ref name="adb rano" />