Redigerer Skjebne (avsnitt)

== Skjebneforståelse i kulturen ==
Mange greske [[legende]]r og fortellinger lærer det unyttige i å utmanøvrere en ubarmhjertig skjebne som har blitt korrekt spådd eller forutbestemt. Denne formen for [[ironi]] er viktig i den [[gresk tragedie|greske tragedie]] som i tragedien [[Kong Oidipus|kong Ødipus]] eller i [[Duque de Rivas’]] skuespill som [[Giuseppe Verdi]] omformet til operaen ''[[La Forza del Destino]]'' (''Skjebnens kraft'') eller [[Thornton Wilder]]s ''Broen San Luis Rey'', eller i [[Macbeth (skuespill)|Macbeths]] ukloke utnyttelse av kunnskapen om sin egen skjebne som til tross for alle hans handlinger ikke hindret en forferdelig skjebne.

I den [[norrøn]]e [[sagalitteratur]]en er det ofte en [[drøm]] forut som spår en forferdelig hendelse og disse drømmene synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje, men skjebnen for de gamle nordmenn er mer fatalistisk enn [[Determinisme|deterministisk]]. Når den først er gitt kan man møte den med løftet hode ved å leve opp til sagaens [[Etikk|etiske]] ideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig.

Andre kjente eksempler omfatter [[Thomas Hardy]]s roman av ''Tess av D'urbervillene'' hvor Tess er forutbestemt for en ynkelig død som hun blir konfrontert med i slutten av romanen. Skjebne er også et tilbakevendende tema i bøkene til [[Hermann Hesse]], også hans [[allegori]]ske ''[[Siddhartha]]'' fra [[1922]] og hans hovedverk ''[[Glassperlespillet]]'' fra [[1943]]. Fellestemaet i disse verkene er en hovedperson som ikke kan unnslippe sin skjebne om den er blitt forseglet, uansett hvor hardt de forsøker. Skjebne er også en viktig poeng i handlingsgangen i TV-serien ''[[Lost]]''.