Redigerer Skjærpiplerke (avsnitt)

== Biologi ==
Skjærpiplerke blir 16,5–17 cm lang og veier 18–32,5 g.<ref name="Tyler (2020)"/> Den [[kamuflasje]]fargede [[fjærdrakt]]a gjør skjærpiplerka lite synlig på bakken. Fuglen er mest mørkebrun på oversida og spraglete mattgul på undersida. Den har mørke ben, grå ytre [[stjert]]fjær og ganske langt mørkt [[nebb]]. Den mørke fjærdrakta er ei tilpassing til omgivelser i kystområder for hekking og overvintring. I nord får skjærpiplerka ofte rosafarga underside og bleikere hode i [[hekkedrakt]] enn lengre sør, noe som gir disse fuglene enda mer utseendemessig likhet med vannpiplerke.

Skjærpiplerka er en kystfugl som hekker langs kysten av [[Vest-Europa]]. fra [[Bretagne]], [[Irland]] og [[De britiske øyer]] i sør, nordover langs kysten av [[Fennoskandia]] og deler av [[Kolahalvøya]] i [[Russland|Nordvest-Russland]]. De to sørlige underartene er for det meste [[standfugl]]er med noe streif, mens den nordlige migrerer sørover fra Fennoskandia og Russland i september-oktober og returnerer i mars-april.

Skjærpiplerka lever av [[insekt]]er. Sangen ligner [[Heipiplerke|heipiplerkas]] (''A. pratensis'') sang, ei lang rekke av korte kvasse, toner som skifter motiv, blir utført først i stigende så i synkende flukt på stive venger. 

[[Reir]]et er enkelt og ligger på marka, gjemt blant steiner og grastuver. Hoa legger oftest fem [[Fugleegg|egg]], rugetida er ca. 14 døgn. Etter klekking mater begge foreldre ungene i to uker.