Redigerer Skipsspor (avsnitt)

== Forskningsresultater ==
Forskere har funnet ut at skipenes utslipp av [[svoveldioksid]] kan danne [[svovel]]partikler i atmosfæren som fører til skyer med større refleksjonsevne, større vanninnhold og muligens mindre [[nedbør]].<ref name="Albrecht1989">{{cite journal | author = Albrecht, B.A. | year = 1989 | title = Aerosols, Cloud Microphysics, and Fractional Cloudiness | journal = [[Science]] | volume = 245 | number = 4923 | pages = 1227-1230 | doi = 10.1126/science.245.4923.1227 | language = Engelsk}}</ref> Dette tyder på at mennesker har skapt og forandret skyer i flere generasjoner gjennom [[forbrenning]] av fossilt brensel.

Selv om skipssporene av og til er synlige, ser forskerne vanligvis på det nær-[[infrarød stråling|infrarøde]] lyset som kommer fra disse skyene. Ved disse bølgelengdene framtrer skipssporene som lyse linjer som er lette å skille fra skyer som har oppstått naturlig i omgivelsene. Som regel vil en forurenset sky i tillegg reflektere mer sollys enn naturlige skyer.

Antall [[dråpe|vanndråper]] per [[kubikkcentimeter]] i skipsspor er mer enn dobbelt så stort som for normale skyer. Radiusen på dråpene er omtrent 6 % mindre og mengden vann per kubikkmeter er doblet, og dermed kan skyen holde på mer vann enn normale skyer. Normalt oppstår regn ved at skydråper [[koalesens|koaleserer]] til de blir så store og tunge at de faller mot bakken. Dråpene i skipsspor er derimot så små, og dermed så stor [[overflatespenning]], at dråpene ikke smelter sammen like lett, og det blir mye vanskeligere å oppnå størrelsen som skal til for at dråpene kan falle mot bakken. Derfor er det lite nedbør fra denne typen skyer, og skyene virker lysere med større refleksjonsevne, særlig i den nær-infrarøde delen av spekteret.