Redigerer Skinnebuss (avsnitt)

===NSB skinnebusser===
Små toakslede motorvogner var introdusert for den norske offentligheten i mellomkrigstiden for smal- og normalspor, noen av disse hadde busskarosseri eller var oppbygd etter samme prinsippet som bussen. Den første forbrenningsmotorvognen er C-m type 1 som var bestilt fra AEG i Tyskland i 1924. Cmb type 1 (smalspor) i 1927 og Cmb type 13 (normalspor) var begge bygd som jernbanevogner som minnet om datidens busser, og var en suksess - 19 smalspormotorvogner og 11 normalspormotorvogner var bygget fram til 1930.<ref>Glemte spor, s. 34, s. 39</ref> 

C-m type 2 som var levert i 1925, var oppbygd som en faktisk landeveibuss, som var i bruk i Trondheim og Drammen fram til den ble utrangert på 30-tallet. C-m type 3 var av den samme type som en opprinnelig Opel lastebil fra 1924. Den var ombygd med jernbanehjul og et busskarosseri, som vist seg lite driftssikker på Vestmarka-linjen fram til 1932. C-m type 4 var også en opprinnelig lastebil, denne gangen av merket FWD. Mye tyder på at FWD var opprinnelig en buss som var levert til Lågendalsruten med karosseri fra Strømmens Værkstad i 1925, som del av en leveranse på to busser og to kombinerte busser. Den ene ble ombygget i 1927 eller 1928, men var utrangert bare få år senere i 1931.<ref>Glemte spor, s. 37-38</ref>

NSB gikk bort fra «busskonseptet» med større motorvogner som hadde sin design i de typiske motorvognene for normal jernbanevirksomhet i 1932 med Cmb type 14, dermed skapt fram ''lette motorvogner'' som også kan betegnes som skinnebusser. Cmb type 14 og type 15 var de siste toakslede motorvognene i NSBs tjeneste, ettersom man gikk over til [[boggi|boggimotorvogner]] med Cmb type 3. 

I 1941 ble de første lette motorvognene av type BM 87 levert fra Strømmens Værksted. Til sammen var det anskaffet 25 skinnebusser i 1941 til 1952, som fungerte godt under trafikk med en toppfart på 75 km/t og som et meget godt alternativ i trafikksvake tog. BM 87 tok for seg det som var smått for den større BM 86/91 motorvognen.<ref>Glemte spor, s. 43</ref> På smalt spor hadde NSB to lette motorvogner bygget allerede i 1932 for trafikken mellom Stavanger og Flekkefjord, Bmbo type 1 eller Cmbo type 1 med en tjenestevekt på bare 18,7 tonn - kun tre tonn mer enn BM 87 motorvognen. 

Utrangeringen av BM 87 startet som et resultat av elektrifiseringen, disse ble tatt ut av trafikk og opphugd. Først ut var A-typen (med Deutz-motor), deretter B-typen (med Scania-Vabis motor). Den siste skinnebussen kjørte på Flekkfjordbanen 31. desember 1980. To motorvogner, 87.01 og 87.03 er bevart av Norsk Jernbaneklubb.<ref>Glemte spor, s. 44</ref> De to smalspormotorvognene av type Bmbo type 1 var overført til Vestfoldbanen siden 1944, deretter Setesdalsbanen siden 1949. Ved nedleggelsen av banen i 1962 ble disse utrangert, den ene er bevart.<ref>Glemte spor, s. 35</ref>

Flekkfjordbanen var allikevel ikke ferdig med skinnebussene etter BM 87 motorvognene var tatt av trafikken, man hadde et brukbart trafikkgrunnlag og høy kostnadsdekning som mente en fortsettelse av virksomheten. Det var ikke mulig å sette inn større motorvogner som BM 86 på grunn av smalsporprofilen på banelegemet som bare fikk normalspor på skinnene fremfor ombygging. Brukte svenske skinnebusser av type Y7 ble leid inn i 1981. Kort etterpå ble de to innleide motorvognene kjøpt av NSB, som også kjøpt to andre i 1986. Disse fikk betegnelsen BM 89 i norsk tjeneste. Tre skinnebusser var brukt i drift mens det fjerde var avdelt som delevogn.<ref>Glemte spor, s. 45-46</ref>

Stortinget besluttet i 1988 om å ligge ned Flekkfjordbanen tross sterke protester, og vedtaket ble gjennomført den 31. desember 1990 da det siste toget kjørt på banen. 89.04 fortsatt som arbeidsvogn i Narvik, mens tre andre var hensatt i Stavanger. 89.05 ble overtatt av NJK-Rogaland, mens 89.01 og 89.02 var overtatt av en privatgruppe med tilknytning til Krøderbanen i 1990-årene.<ref>Glemte spor s. 218, s. 46</ref>