Redigerer Skillingstrykk (avsnitt)

== Nyere tid ==
Fram til [[1915]] kunne skillingstrykkene etablere slagere &ndash; de store landeplagene, men etter [[1920]] ble denne distribusjonsformen gradvis utkonkurrert av [[grammofon]]plater, [[avis]]er og [[ukeblad]]. Den yngste skillingsvisen i [[Gunnerusbiblioteket]] er fra [[1951]]: «Ung Hjalmar og skjøyten. En sørgelig vise med lykkelig ende»<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/ung_hjalmar/index.html Skillingsvisen om Hjallis' fall, 1951]</ref> som handler om [[Hjalmar Andersen|skøyteløperen Hjallis]]’ fall på 10.000 meter i EM samme år.<ref>[https://www.vg.no/sport/i/dXxwj/fotografen-fikk-skylden-for-dette-hjallis-fallet «Fotografen fikk skylden for Hjallis' fall»], ''[[VG]]''</ref> Skillingsviser er altså blitt trykt i Norge i mer enn 300 år (fra 1640-tallet til innpå 1950-tallet), og har sirkulert i Norge i mer enn 400 år (fra 1500-tallet). Dermed er skillingsvisene trolig den [[sjanger]]en som har lengst utbredelse i Norge.

[[Ivar Aasen]]s første tekster på trykk var to skillingsviser, blant annet en nyhetsvise som fins i [[nasjonalbiblioteket]]s [[arkiv]]: «''En Ny Vise om den sørgerlige Tildragelse paa Gaarden Krøvle i [[Ørsta|Ørsten]], da nogle af dens Huse bleve fortærede af en heftig ildebrand den 7de Juni [[1833]], hvorved 3de Børn mistede Livet''» (trykt av R. Aarfot i 1833). Også Gunnerusbiblioteket har skillingsviser av kjente forfattere i sitt arkiv: [[Henrik Wergeland]] skrev blant annet nyhetsvisen «''En Ny Vise om [[Ole Pedersen Høiland]]s sidste mærkelige Undvigelse fra [[Akershus festning|Agershuus Fæstning]] Natten til den 17de September [[1839]].''» I samme arkiv finnes [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s «''En Ny Vise om Badet på [[Eidsvoll|Eidsvold]] og Gjeitungen som ble [[dåp|døbt]] der''» fra [[1853]].<ref>https://skillingsviser.no/skillingsvisene</ref>
[[Fil:Titanic_in_Southampton.jpg|thumb|[[Titanics undergang|Titanic]] i [[Southampton]] april [[1912]]. Forliset omtales i skillingsvisenes siste periode.]]
Den eldste nyhetsvisen i Norge ble skrevet av en [[prest]] og handler om et [[snøskred]] som tok en rekke menneskeliv på [[Sunnmøre]] i februar [[1679]].<ref>[https://norskred.wordpress.com/2018/02/11/dei-storste-skredulykkene-i-noreg/ Dei største skredulykkene i Noreg – NORSKRED<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Visen ble først trykt i København i [[1681]]. [[Titanics undergang|Titanics forlis]] [[16. april]] [[1912]] var likeledes en katastrofe som skapt for skillingsvisenes univers, og en dansk skillingsvise om forliset er kjent:
::''De paa et [[isfjell|Isbjerg]] stødte,''
::''en Isblok kæmpestor,''
::''man i [[Atlanterhavet|Atlanten]] mødte,''
::''mens Skibet fremad fór''
::''med al den Kraft, det ejed',''
::''for en Record at slaa;''
::''men Blokken væk det fejed'.''
::''Snart det på Bunden laa.''

Første vers i den norske Titanic-visen:
::''Det største skib på Jorden som pløyde bølgen blå,''
::''i [[Syden]] som i Norden man ei dens make så.''
::''Og skibet, dette stolte, fikk navnet Titanic,''
::''men stoltheten forvoldte at skibet under gikk.''<ref>Ingrid Semmingsen (red.): «Det gjenfødte Norge», ''Norges kulturhistorie'', bind 4 (s. 222)</ref>