Redigerer Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886 (avsnitt)

==Den store bybrannen i 1886==

Brannen 7. og 8. august 1886 begynte i snekker Peder Andersens gård i Prinsens gate, og tok med seg hele bebyggelsen i midtbyen og Hjellen, mot vest til Lunde, mot øst til Brekkeberget og mot sør til Jernbanetorget og Brekkevannet, i alt 244 hus, deriblant kirke og rådhus.<ref>Rødseth og Gardåsen 1999, side 40–41. Andre kilder oppgir at 241 hus gikk tapt.</ref> Nesten alle de rundt 7000 innbyggerne ble berørt av brannen.<ref>Andersen 2015, side 62.</ref>

Brannen var stor i norsk sammenheng med en utbetaling fra forsikringsselskapene på 2,4 mill. kr. Av brannene som ble listet i lovforslaget om murtvang i alle byer som ble fremmet etter bybrannen i Ålesund i 1904, var det bare Ålesund (10 mill. kr), Drammen 1866 (4 mill.) og Kristiansand 1892 (3,75 mill.) som førte med seg større tap.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1900-10&mtid=14&vt=a&did=DIVL18131 «Murtvangloven». ''Lov om forbud mod opførelse av træbygninger i landets byer m.v.''] 1904. Se ‘3d nr. 15’, side 2 og 10. Prisnivået i perioden var så stabilt at tallene er sammenlignbare.</ref>