Redigerer Skiboli (avsnitt)

== Historikk ==
=== Fra studentoppgave til boligprosjekt? ===
[[Fil:Skiboli B Cold-tegningI.jpg|thumb|Idéskisse som viser hvordan flere skiveboliger kunne bygges inntil hverandre. <br />
<small>Tegning: Birgit Cold</small>]]Institutt for byggekunst ved Arkitektavdelingen på NTH<ref>Forløper for arkitektstudiet ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU</ref> hadde gjennom mange år gitt studentoppgaver med temaet «Bolig mellom skiver», da de i 1979 ønsket å overføre ideen til praktiske forsøk i et reelt boligområde.<ref>Informasjonen i denne seksjonen kommer fra dokumentsamlingen ''Prosjektet 'Hus mellom skiver' – Søndre boligkvadrant''. Trondheim, SINTEF avd 62, 1981, hvis ikke annet er nevnt. Dokumentene er tilgjengelige i NTNU UBs arkiv</ref> Studentoppgavene hadde gitt mye erfaringsmateriale og vist at en slik boligtype kunne være én måte å bygge individuelle boliger på, uten å måtte bygge eneboliger.

Høsten 1979 ble det dannet en prosjektgruppe med medlemmer fra Institutt for byggekunst, [[Institutt for byforming og planlegging|Institutt for by- og regionplanlegging]] og [[SINTEF#Organisering|SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk]]. Prosjektgruppen kontaktet utbyggingsselskapet A/S Heimdalsbyen, for å få til et samarbeid om å bygge ut et felt med skiveboliger i et av deres utbyggingsområder på Heimdalsmyra sør for Trondheim.  Det var interesse for prosjektet, både fra utbyggingsselskapet, fra boligforvaltningsselskapet A/L BBL Boforvaltning, som ønsket å stå som byggherre - og fra Husbanken, som hadde mulighet til å gi støtte til et slikt prøveprosjekt, ettersom det la stor vekt på energiøkonomisering.

Prosjektgruppen ble tildelt et område på ca 28 daa, som skulle gi plass til 112 boliger. I dokumentsamlingen ''Prosjektet 'Hus mellom skiver''' fra våren 1981 står det: «En forventer utbyggingsstart i 1983».

Det ble aldri bygget noen «hus mellom skiver» på Heimdalsmyra. I tilgjengelig skriftlig materiale er det ingen informasjon om hvorfor prosjektet strandet.<ref>Eks.: Ingebrigtsen, Bente (1986) ''Heimdalsbyen : en boligevaluering : undersøkelse av bomiljøet i en bydel i Trondheim''. NIBR-notat 1986:143</ref> Det er heller ikke kjent at prinsippet med boliger mellom skiver er prøvd ut i andre boligområder.

=== Arkitektkonkurranse ===
Arkitekt Børre Johansen, som på den tiden var lærer ved Arkitektavdelingen, tok i studieåret 1980/-81 initiativet til en intern arkitektkonkurranse med tema «skivebolig». Konkurransen var åpen både for studenter og lærere ved avdelingen. Johansen tok initiativ til konkurransen i samarbeid med {{Ikkerød|Åge Myhre}} fra Byggcentrum, som i mai 1981 skulle arrangere boligutstillingen ''Bygg '81'' i Trondheim. Vinnerprosjektet fra konkurransen skulle oppføres i målestokk 1:1 på utstillingsområdet. 
Vinnerne var et av lærerlagene: [[Birgit Cold|Birgit Cold Brantenberg]], Ola Brattset, Johannes Gunnarshaug, [[Anne Grete Hestnes]] og Helge Raaen, alle arkitekter fra SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk.

==== Prinsippet bak «skiveboligen» ====
[[Fil:Skiboli B Cold 2.jpg|miniatyr|Planskisse som viser en mulig utvikling av en bolig mellom skiver<br /><small>Tegning: B. Cold</small>]]
Ideen bak boliger mellom skiver, var å utvikle en ny og fleksibel form for tett/lav boligbebyggelse for å imøtekomme varierende samlivsformer og familiestørrelser. I et  område som skulle utbygges med boliger, kunne utbygger sette opp en serie råbygg, bestående av to vertikale murer, eller «skiver», med drivhustak av dobbelt glass mot sør og tett tak mot nord. Råbygget pluss en våtromkjerne mot nordveggen skulle inngå i fellesarbeidene. Deretter skulle den enkelte huseier overta og bygge sin individuelle bolig innenfor skivene. Kjernen kunne utbygges med nye rom, etterhvert som man hadde behov for større plass.

Utenfor kjernen ville man få en halvklimatisert sone som kunne fungere som oppholdsrom og vinterhave. Temperaturen i disse overbygde «uteområdene» skulle holde seg over null, uansett utetemperatur.<ref>Nærbø (...)</ref>

==== Energiøkonomisering ====
I tillegg til å utvikle en fleksibel rekkehuslignende bebyggelse; var det et poeng å oppnå en høy utnyttelsesgrad i boligområder med individuelle boliger – og et annet viktig poeng var energiøkonomisering. Dels sparte man energi ved selve byggemåten, å bygge hus «inne i et annet»; dels ved å benytte solenergi til oppvarming. De store glassflatene i den sørvendte delen av taket skulle slippe inn solvarme, som så skulle tas vare på i solpaneler over deler av himlingen, og derfra føres ned til et magasin i grunnen. Systemet var på idéstadiet. Det var spesielt lagringen av varmen som var et problem.<ref>Thanem (1981)</ref>

==== Skiboli på utstilling ====
[[Fil:Skiboli interior 1.jpg|miniatyr|upright|Interiør fra utstillingshuset {{Byline|Skiboli-gruppen}}]]
Noe av ideen med utstillingen Bygg '81 var å vise 80-årenes boligformer. For at publikum skulle få oppleve de ulike alternativene mest mulig realistisk, ble det oppført fullskalamodeller av ulike hustyper. Skiboli var en av disse.

Utstillingsbygningens veggskiver var murt opp av [[Leca]]-blokker. Takkonstruksjonen var i hovedsak av tre, med glass mot sør; tett tak mot nord og med glassgavler i 1 ½ etasjes høyde mot øst og vest.

Bygningen hadde følgende mål:
* Netto bredde mellom skivene: 6,6 m
* Skivenes/bygningens lengde: 22,8 m
* Det overdekkede areal var dermed ca 150 m²

[[Kirke- og undervisningsdepartementet]] støttet prosjektet økonomisk, under forutsetning av at utstillingshuset var et resultat av samvirke mellom flere skoleslag. Det ble derfor etablert et samarbeid mellom Arkitektavdelingen, SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk, [[Trondheim ingeniørhøgskole]] og de to videregående skolene [[Charlottenlund videregående skole|Brundalen]] og [[Heimdal videregående skole|Heimdal]]. Ingeniørskolen sto for statiske beregninger, mens de videregående skolene stilte elever og lærere til rådighet som byggearbeidere. Elevene fra disse skolene prosjekterte og arrangerte dessuten bygningenes interiør.

Byggematerialer og ulike komponenter, som vinduer og dører, ble donert av byggevarerprodusenter og -leverandører.<ref name="Cold">Cold (1981)</ref>