Redigerer Skibet gaar videre (avsnitt)

== Boken ==
Tematisk sett følger romanen opp Griegs debut, diktsamlingen ''[[Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen|Rundt kap Det gode håp: Vers fra sjøen]]'' fra 1922 som forteller om et norsk dampskips ferd til Australia og var basert på Griegs egne erfaringer som matros. Skibet gaar videre forteller historien om den unge skipsmeklersønnen Benjamin Hall som mønstrer på S/S «Mignon» som lettmatros i Bergen, og følger ferden til [[Cape Town]] i Sør-Afrika. Grieg legger særlig vekt på å skildre forskjellen mellom livet ombord og på land: hvilke tanker og drømmer sjøfolket gjør seg om dem de forlater, og diskrepansen mellom personen de er på båten og den de er hjemme.

Romanen forsøker å gi en realistisk skildring av de sosiale og materielle forholdene ombord på båten, hvilke relasjoner de ulike delene av mannskapet står i til hverandre, og hvilken rolle de spiller for skipets helhet. Ved å følge førstereisguttens perspektiv introduseres leseren for alle disse sidene ved livet på båten etter hvert som de åpner seg opp for ham. De realistiske beskrivelsene har et islett av sosiologisk folkelivsskildring og Johan Borgen skriver i sin bok om Grieg at «det var forferdelige ting han skildret. Han skildret sjøfolkenes fattige og uskjønne gleder den hektiske tiden de var i havn. Han skildret meget mer, han skildret også deres lengsel, han gav også et bilde av den kjærlighet havnenes kjærlighet er et vrengbilde av …»<ref name=":2" />

Grieg skrev seg inn i en tradisjon av engelske sjøforfattere, og der debuten skjelte til [[Rudyard Kipling]]s eventyrlystne dikt er kanskje [[Joseph Conrad]] det mest relevante litterære forelegget for ''Skibet gaar videre''. Slike sammenligninger fant også sted i den samtidige resepsjonen, og den svenske litterære autoriteten Fredrik Böök mente Griegs roman var bedre enn både Conrads og [[Robert Louis Stevenson]]s sjøromaner siden Grieg var ærligere.<ref name=":1" /> Et særlig tema er hvordan livet til sjøs kan knekke et menneske, slik Kjølv Egeland forklarer det: «[S]kipet er ufølsomt og derfor altbeseirende. Det lever sitt uforstyrrelige liv og lider aldri. Og det er bare i forhold til skipet at sjøfolkene har eksistens».<ref>{{Kilde bok|tittel = Nordahl Grieg|etternavn = Egeland|fornavn = Kjølv|utgiver = Gyldendal|år = 1953|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 26-27|kapittel = }}</ref>

Med dette åpner imidlertid ''Skibet gaar videre'' også for en mer allegorisk lesning, hvor skipet som sjøfolket befinner seg på står som representant for hele den industrielle tidsalders uavvendelige marsj fremover, uten hensyn til de livene den eventuelt måtte etterlate på veien.<ref>{{Kilde www|tittel = Nordahl Grieg |url = https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg|verk = Norsk biografisk leksikon|besøksdato = 2016-01-25}}</ref> En alternativ lesning er å se skipet som bilde på tilværelsen i seg selv, i tråd med Gudmund Skjeldals mer universaliserende utlegning: «Skipet bør lesast som ein metafysisk storleik, … Er det mogleg å finna meining på ein klode som ikkje synest å bry seg nevneverdig om menneska?»<ref name=":0" />