Redigerer Skansen (Stavanger) (avsnitt)

== Videre utbygging og nedlegging på 1800-tallet==
[[Fil:Skansen snitt.png|thumb|300px| Snittegning av Skansen i Stavanger, med sjøsiden til venstre. Hjelperen er nederst og Prøvesteinen er øverst. Tegnet av Axel Kielland. {{byline| Arne Kvitrud, 2016.}}]]
Skansen besto fra 1801 av to batterier som ble kalt for «Hjelperen» nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7.</ref> Prøvestenen ble anlagt i 1801.<ref>Navnet Prøvesteinen var til minne om slaget på [[Angrepet på Københavns red|København Reed]] 2.4.1801 (A.V.: Det gamle Stavanger, Stavanger Amtstidende, udatert utklipp).</ref> Prøvestenen fikk 6,5-7 fot høye jordvoller, og batteriet ved sjøkanten ble anlagt på nytt.<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 364 uten kildehenvisninger.</ref>  Anlegget ble istandsatt siste gang i 1833 i anledning besøket til kong [[Oscar I]].<ref>Stavanger Aftenblad: Sørgelig "nedrustning" på Valberget, 19.11.1956.</ref>

Det var 12 stykk såkalte 12 punds [[kanon]]er som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7 og [[Hans Eyvind Næss]]: "Ikke så forsvarsbevisst i 1806?", Stavanger Aftenblad, 4. april 1968.</ref> To av kanonene sto på Hjelperen og de øvrige på Prøvestenen.

1. oktober 1807 ble det ved en feiltakelse skutt mot et russisk handelsskip,<ref>[[Sven Egil Omdal]]: Da det virkelig smalt på Skansen, 15.2.2010 - http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Da-det-virkelig-smalt-pa-Skansen-1898778.html {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Da-det-virkelig-smalt-pa-Skansen-1898778.html |date=20140116072312 }}.</ref> og 29. juli 1808 ble engelske krigsskip beskutt fra Skansen.<ref>Lars A. Tjøtta: Da britiske krigskibe angreb Stavanger den 28de juli 1808 og blev slaatt tilbake, Stavanger Aftenblad 28. juli 1908.</ref>

I 1831 ble soldater innkvartert her under [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]epidemien, for å holde øye med [[karantene]]n på [[Plentingen]].<ref>[[Oluf Andreas Løwold]]: Fra det gamle Stavanger, I: "Skansen" byens gamle havnebefæstning, Stavanger Amtstidende, mai 1894.</ref>

I dokumenter fra 1785-1786 ble det fortalt at det for lenge siden var vanlige å avfyre kanonene ved nyttår og ved kongens fødselsdag.<ref>[[Sverre Steen]]: Stavanger Borgervebning, utgitt av Stavanger Lithografiske Anstalt, 1925, side 31.</ref> De ble i 1837 bare brukt av byen til å skyte [[salutt]] i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt.<ref name="Ola Kvalsund 1843">Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.</ref> I tillegg brukte [[Peder Valentin Rosenkilde]] kanonene til å skyte salutt med tidlig på 1830-tallet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].<ref name="Ola Kvalsund 1843"/>

Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for [[krigsrett]] for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med. Kanonene endte delvis som fortøyningspæler på byens brygger og delvis til pynt på [[Valberget]] og i [[Museumsparken]].<ref>Patsy: Da Kalhammeren batteri forsvarte Stavanger, Et blad av Stavangers "krigshistorie", Stavanger Aftenblad, 14. desember 1933.</ref><ref>"Det gamle Stavanger", udatert avisutklipp, 1936.</ref><ref>[[Stavanger Amtstidende]] og Adresseavis: Skandsens Kanoner, 4.2.1863.</ref>

I tillegg til Skansen var Stavanger beskyttet med ti kanoner som var plassert på [[Kalhammaren]].<ref name="Ola Kvalsund 1843"/>

I 1837 hadde byen også en pram (lekter) med brannslukningsutstyr plassert i et naust på Skansen ("Pramsprøytehuset").<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 33.</ref>

I 1860 brant Kommandanthuset ned i [[Holmenbrannen]],<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807, versjon 2.4.2011, - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm - matrikkel nummer 1.</ref> Anlegget ble ikke gjenoppbygd.