Redigerer
Skala (musikk)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skalaer i klassisk musikk == De vanligste skalaene i [[klassisk musikk]] inneholder syv toner, og gjentas i alle oktaver. Foruten harmonisk [[moll]], skilles trinnene i disse av [[heltone|hel-]] og [[halvtone]][[intervall (musikk)|intervaller]]. I vestlig musikk fra [[middelalderen]] og [[renessansen]] ble den [[diatonisk skala|diatoniske skalaen]] av [[stamtone]]ne C-D-E-F-G-A-H brukt nesten eksklusivt. Denne skalaen, vår [[dur]]-skala, het jonisk modus. Startet man med D, var det dorisk modus, med E frygisk, med F lydisk, med G miksolydisk, med A, eolisk <small>(samme som melodisk A [[moll]])</small>; og den sjeldent brukte med H <small>(lokrisk)</small> var kun teoretisk pga. tritonus mellom H og dens dominant, F. Disse modi het «kirketonearter» av gregoriansk sang. [[Fortegn (musikk)|Fortegn]] var lite og usystematisk brukt, og når de ble, var det ofte for å unngå [[intervall (musikk)|intervallet]] ''[[tritonus]]'', den forminskede [[kvint]]en eller forøkede [[kvart]]en <small>(også kalt «Djevelens intervall»)</small>, som skulle resolveres til en av de to forannevnte, og fortegnspraksis kaltes ''musica ficta'' — det vil si, «oppdiktet musikk.» I europeisk klassisk musikk (ca. 1600-1900) finner man hovedsakelig tre skalaer: * den [[diatonisk skala|diatoniske skala]], av syv toner, og sine modi – skjønt at alle modi unntatt jonisk og eolisk falt etter hvert fra, og disse to gjenstående henholdsvis ble [[dur]] og * melodisk og harmonisk [[moll]], begge av syv noter Disse skalaene brukes i alle transposisjoner, dvs. med utgangspunkt i alle tolv toner. I denne perioden ble ''modulasjon'' innført — systematisk bevegelse fra én skala til en annen. Modulasjon følger ikke nødvendigvis noen faste regler, men det er mange konvensjoner som følges. For eksempel er det svært vanlig at et stykke i dur begynner i en diatonisk skala fra stykkets [[tonika]], før det moduleres til en diatonisk skala fra [[dominant (musikk)|dominant]]. Senere, i det nittende og tyvende århundre, begynte man å utforske flere typer skalaer: * den [[kromatisk skala|kromatiske skala]] <small>(tolv toner)</small> * [[heltoneskala]]en <small>(seks toner)</small> * den [[pentatonisk skala|pentatoniske skala]] <small>(fem toner)</small> * flere [[forminsket skala|forminskede skalaer]] <small>(kalt dim-skala) (åtte toner)</small>, f.eks., komponisten [[Olivier Messiaen]] fant opp en hel bråte kunstige skalaer. Det finnes mange flere skalaer. Indisk musikk har mange slike, som heter [[klassisk indisk musikk|raga]]. Tolv-tone rader er ikke skalaer, men visse skalatrinnsrekkefølger <small>(ikke nødvendigvis alle)</small>, og utgjører tonesett som kan behandles ved bruk av [[tolvtoneteknikk]]en.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon