Redigerer Skage kirke (avsnitt)

== Beliggenhet ==
Kirka og kirkesognet nevnes som ''Hund kjerke ''og'' Hunnar sokn'' i [[Aslak Bolts jordebok|erkebiskop Aslak Bolts jordebok]], etter en gårdseiendom med samme navn. Ifølge jordeboken var de fire gårdene «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo» i Hunnar sogn eid av [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet]] i [[Nidaros]].

En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der; en hedensk "hundkjerke". Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristningen i 1030. De første kirkebyggene i Norge var såkalte [[Stolpekirke|stolpekirker]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norrøn religion; Myter, riter, samfunn|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|år=2005|isbn=9788253026077}}</ref> 

I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi, ifølge forfatteren [[Olav Flotten]] i ''Bygdebok for Overhalla''. Navnet Skagi kom fra gården Skage (lokal uttale «Skagga»). Skagi var en ny gård og halvparten av den daværende Hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 (da jordeboka ble nedtegnet) og året 1507. I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som [[prestegård]] (Mensalgods) i [[den katolske kirke]]. Det tilsier at hunnagården før delingen var prestegård og at kongen eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld i forhold til sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delingen.