Redigerer Skabelsen, Mennesket og Messias (avsnitt)

=== Fra eksistensiell krise til frigjøring gjennom selverkjennelse ===
Verdensdiktet åpner i en eksistensiell krise. En himmelånd, den kraftfulle Phun-Abiriel, stiller en rekke grunnleggende spørsmål om [[Gud]], skapelsen, forgjengeligheten og tilværelsens mening. Ut fra disse spørsmål oppstår en erkjennelsesteoretisk dialog, idet en annen himmelånd fylt av kjærlighet, utfordres til å svare, og lover å aldri gi opp å søke svar. Phun-Abiriel spør for eksempel:

:''Ha, ''hvor'' er Gud? Hans Kraft jeg seer kun, hører''
:''som Støvskyer Verdner suse i Hans Fodtrin.''
:''Flux jeg skuer did, men''
:''seer som forhen Intet''

Den kjærlighetsfylte ånd, som bærer navnet Ohebiel, prøver å hjelpe ham:

:''Phun-Abiriel, min Elskov din Grublen vil evig forfølge,''
:''som Faklen, der fordyber sig i Natten,''
:''og, i sin søgen efter tabte Guld,''
:''gjennemborer selv Midnattens Hjerte.''

De to åndene blir senere bevissthetspotensialet i det første menneskepar, Adam og Eva, og fra dem forplanter åndskreftene seg i verden, med sine problemer og sin begavelse. Verket følger videre de himmelske åndskrefters  skjebne gjennom verdenshistorien, mer og mer undertrykt av verdslige og åndelige tyranner. Først i Jesus Messias klarner ånden fullstendig. Hans frelsergjerning består i å befri menneskene til sannhet, frihet og kjærlighet, slik disse ideer er forklart i løpet av verket; et verk som er gjennomlyst av det dikteren selv kalte sin «mystisk-philosohiske» åndelære i et brev til fru VedVedastine Malthe 10. oktober 1827. (SS V,1, s. 24-28).

Jesus begynner sin forkynnelse begynner med disse ord:

:''Vaagn, Aand, du slumrende i disse Hjerter!''
:''Se, Aand, din Herlighed, jeg maner''
:''fra Himlen atter ned i støvet!''

Jesus forfølges og korsfestes av maktens og bedragets representanter. Men han oppstår igjen. Da han har holdt sin store oppstandelsestale fra gravklippen, uttaler den samlede menneskehet i kor:

:''Nu kjende vore Hjerter vi: vi vide,''
:''at deres Fordring Sandhed er og Frihed,''
:''at Kjærlighed er deres Livsenssjel;''
:''ja Sandhed, Frihed, vor Abieriel-kraft,''
:''vor Dyd Ohebiels offrende Kjærlighed.''
:''Se, vore Hjertes Frihed – o den himmelske –''
:''sit Billed har i jordisk Borgerfrihed!''
:''Og Alle sidde jevnt ved Siden af''
:''hverandre rundtom Jordens store Fad!''
:''Vi i os Selv Guds Billede erkjende,''
:''og Kjærligheden som Præstinde dyrker ''
:''i Aand og Sandhed det ved Dyder.''
:''Og Alle sidde jevnt ved Siden af''
:''hverandre under Himlens vide Tag!''