Redigerer Skådalen kompetansesenter (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Skådalen var det siste av mange steder for undervisning av døve barn i den norske hovedstaden. Det startet i 1848 da [[Fredrik Glad Balchen]] (1815–1897) med kongelig tillatelse leide lokaler for undervisning i [[Christen Heiberg (1799–1872)#Heiberggården|Professor Heibergs gård]] langs Slotsveien. Denne gården rommer i dag [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] som ble etablert i 1874 langs gaten som nå hadde fått sitt nåværende navn, [[Karl Johans gate]].<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 27, s. 30</ref> Den første døveskolen ble åpnet i Fru Stenersens gård på hjørnet av Akersgaten og Grensen i 1851 under navnet ''Christiania Døvstumme-Institut''.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 33</ref> Over de neste 150 år var døveskolen ofte på flyttefot, og holdt blant annet til på [[Schafteløkken]] (Elisenberg) på Frogner – byens største tømmerbygning – fra 1858 til 1891.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 43</ref> Fra det var besluttet at døveskolene skulle organiseres som internat- og eksternatskoler fordelt på hele landsdeler (Oslo døveskole for Sør-Norge), var åpne og rommelige beliggenheter ettertraktet siden 1891. Man burde også ha en sentral plassering for enkel utreise for skoleelevene til sine hjem.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s, 81, s. 92, s. 93-94</ref>