Redigerer Sjiraff (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Giraffe sticking out tongue.jpg|thumb|left|Som hos [[okapi]]en er også sjiraffens [[tunge]] nærmest sort, svært lang og fleksibel.{{Byline|[[:Commons:User:Bilby|Bilby]]}}]]
Sjiraffen er endemisk for Afrika. Den er verdens høyeste dyr og særpreges av sin lange hals og sine lange, slanke lemmer. 

Hannen kalles ''okse'' og kan bli 4,8 til 5,5&nbsp;meter høy (5,3&nbsp;m i snitt). Voksne individer veier typisk 1&nbsp;100 til 1&nbsp;932&nbsp;kg.<ref name="Owen-Smith (1988)"/> Enkeltindivider kan bli opp mot 5,80 til 6 meter høye, men dette er uvanlig. Hunnen kalles ''ku'' og kan bli 3,8 til 4,8&nbsp;m høy (i snitt 4,3&nbsp;m.). Voksne individer veier typisk 700 til 1&nbsp;182&nbsp;kg. Avkommet kalles ''kalv'' og er cirka 180&nbsp;cm høy ved fødselen og veier omkring 44 til 70&nbsp;kg.

=== Kroppen ===
Kroppen er smal og høyreist. Den enorme høyden gjør sjiraffen i stand til å nå mat i trær som ingen andre [[planteeter]]e kan nå. Lemmene kan bli over to meter lange og ryggen skråner relativt bratt bakover mot [[Kryss (zoologi)|krysset]] og hoftene fra den meget kraftige nakken. Føttene har klover. Dyra er [[passgang|passgjengere]], men når sjiraffen [[galopp]]erer svinges bakbeina ut og til siden når de krysser med frambeina. Gangarten (passgang) gjør hvert skritt lenger og sparer [[energi]]. Sjiraffen kan nå en toppfart på omkring 50 til 60 km/t.

=== Hodet ===
Hodet er langt og smalt. Øynene er store og har øyelokk utstyrt med lange øyevipper. På oversiden av øynene har tydelige rynker i huden. Synet er svært godt og 360° omnidireksjonalt. Sjiraffen har dessuten godt fargesyn. Ørene er relativt store, avlange og spisset mot tuppene, og skråner ut fra hodet.

Både hanner og hunner har to skinndekte, avrundede [[Horn (anatomi)|horn]], som vokser rett opp på toppen av skallen. Horna består av forbeinet brusk. Hannenes horn blir etterhvert nakne på tuppene, siden hornene brukes i rituelle kamper dem imellom. Når hannen blir eldre kan han utvikle opptil tre ekstra hornlignende utvekster, hvorav ett midt i pannen ovenfor øynene og to ved ørene på hver side av skallen. Hunnens horn har behårede tupper og er kortere og tynnere enn hannens.

=== Tungen ===
[[Fil:Sjiraff 23 BG.jpg|miniatyr|Sjiraffen benytter tungen til å gripe med]]
[[Tunge]]n er nærmest sort, blå, blåsort eller purpurfarget og har rosa base. Den blir omkring 45–50&nbsp;centimeter lang og er svært fleksibel, følsom og hardfør og kan brukes som et griperedskap når dyret spiser [[blad]]er og [[frukt]] fra kratt og trær med torner, som trær i [[Akasieslekten]] (''Acacia''). Tungens overflatestruktur er fortykket og belagt med tyktflytende spytt som beskytter mot torner og slikt når dyrene spiser.

Man har lenge antatt at tungefargen kan han en preventiv årsak, siden dyrene spiser store deler av dagen og tungen blir eksponert for de [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette strålene]] fra [[sollys]]et.<ref name="GCFtongue"/>

=== Halsen ===
Til tross for den lange halsen, som kan måle fra 1,5 til 2,4&nbsp;m hos voksne individer, har sjiraffen kun syv halsvirvler (''vertebrae cervicales''), i likhet med andre pattedyr. Hver halsvirvel er imidlertid betydelige større (forlenget) enn hos andre dyr, opp mot 25–26&nbsp;cm lange. Langs hele nakkekammen vokser det en stri [[man (hår)|man]].

[[Fysiologi]]ske undersøkelser har vist at sjiraffen ikke har et større såkalt ''[[dødt luftrom (fysiologi)|dødt luftrom]]'' enn andre pattedyr, altså [[oksygen]]fattig eller [[karbondioksid]]rik (CO<sub>2</sub>) utåndingsluft som blir stående i luftkanalen og derfor pustes inn igjen. Luftens gjennomsnittshastighet gjennom luftrøret har blitt beregnet til cirka 180 centimeter per sekund, altså omkring det dobbelte av hva mennesket har. Diameteren på luftrøret er cirka fire centimeter, noe som er bemerkelsesverdig lite om man sammenligner med andre pattedyr. Man tror derfor at diameteren på luftrøret og luftmengden (hastigheten) i hvert åndedrag kan ha stor betydning for problematikken med dødt luftrom.

=== Halen ===
Halen til en voksen sjiraff er cirka 78 til 100 centimeter lang og ender i en hårtufs. Hårene på tufsen er relativt lange og ti ganger så tykke som menneskehår. Lokale stammefolk har tradisjonelt brukt sjiraffhalen til flere ting, blant annet som [[fluesmekker]], sytråd, strenger til å spenne opp sengbunner, pynt og smykker, som halsbånd, armbånd og øreringer med mer. Den har altså hatt en både praktisk og rituell utnyttelse.<ref name="Espinoza ''et al.'' (2008)"/>

=== Skinnet og pelsen ===
[[Fil:Giraffenfell.JPG|thumb|[[Pels]]behåringen hos [[somalisk sjiraff]] har liten avstand mellom flekkene, noe som forsterker [[nett]]preget i mønsteret.{{Byline|Alice Chodura}}]]
[[Skinn]]et er tykt og dekket av kort, tilliggende [[pels]]behåring med et karakteristisk [[nett]]- eller [[mosaikk]]lignende flekkmønster, som hos hvert individ er like unikt som et [[fingeravtrykk]] for mennesket. De forskjellige variantene og underartene har forskjellig karakteristikker i flekkmønsteret. Større avstand mellom flekkene gir et lysere inntrykk av utfargingen, men også [[pigment]]eringen i flekkene varierer. Flekkmønsteret gir dyret god kamuflasje. Det tykke skinnet beskytter dyra mot rifter, når de ferdes i krattskog og tornekratt og lignende.

I senere tid er også blitt kjent at sjiraffens flekkmønster spiller en viss rolle i dyrets regulering av kroppstemperaturen. Like under huden fins det et sofistikert system av store blodkar som forgrenes ut i mindre blodkar rundt hver flekk. Sjiraffen kan sende blod gjennom forgreningen til senter av hver flekk for nedkjøling.<ref name="GCF"/>

=== Hjertet ===
På grunn av høyden kunne sjiraffene lett fått problemer med [[blodtrykk]]et. [[Hjerte]]t er imidlertid ikke så stort som man tidligere trodde. For å unngå problemer med blodtrykket har dyra spesielle ventiler i kroppen (halsens blodårer) som styrer blodtilførselen. Hjertet slår dessuten 170 slag i minuttet, og hvert slag er svært kraftig, noe som skyldes svært tykke muskelvegger i venstre [[hjertekammer]], som pumper blodet den lange veien opp til hjernen. For hver 15&nbsp;cm økning i halslengden øker muskelveggens tykkelse med en halv centimeter. Det skaper et blodtrykk på 280/180 mm Hg, noe som er dobbelt så høyt som hos [[menneske]]r. Høyre hjertekammer er betydelig mindre og pumper blodet til [[lunge]]ne. Muskelveggen er til sammenligning kun cirka 1 cm tykk.<ref name="GCFhjerte"/>