Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

=== Sjøsamene i vikingtiden ===
==== Samenes områder og levesett ====
[[Fil:Ohthere.jpg|mini|Åpningslinjen til Ottars fortelling på [[angelsaksisk]], fra Thorpes utgave i 1900: «Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn...» ]]

Kilder fra 900-tallet forteller at samene drev med jakt, fangst, skigåing, båtbygging, husdyr, og at de gjorde tjeneste hos konger og høvdinger. Da [[Ottar fra Hålogaland]] besøkte England rundt år 890 fortalte han at nord for ham er bare ødemark, men at det finnes samer der. Disse driver jakt om vinteren og fiske om sommeren. Ottar nevner også at han tar [[skatt]]er fra samene i form av pels av mår, rein og bjørn, samt fjær, hvalbein og skipstau. Også [[sagalitteratur]] forteller om sjøsamisk næringsstruktur.<ref name=KS4>[[#K|Kalstad og Storm: ''Bosetningsmønstre'' side 4.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 124.]]</ref>

En regner med at samer og norrøne folk har hatt et naboskap minst siden 500-tallet. Noen holdepunkter for dette er urnordisk språkpåvirkning i [[Samiske språk|samiske dialekter]], et annet er [[Gravfelt|gravfunn]] fra rundt 700-tallet. Gravfunnene tyder på like inntektsformer, der nordiske fiskerbønder tok til seg kulturelementer fra samiske veidefolk.

Det er funnet spor etter samer langs kysten fra Nordmøre til Murmansk, både arkeologiske spor og senere i skriftlige kilder. Samene har både bodd inne i fjordene, langs kysten og på øyene langs kysten.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 123–124 .]]</ref> Dermed besto store deler av Kyst-Norge av to kulturer.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 187.]]</ref>

==== Konflikt eller harmonisk sameksistens? ====
I historieforskningen har en ment at norrøne høvdinger utnyttet samene med skattelegging og plyndringstokt. Utover fra 1970-årene skjedde en endring i tolkningen der en mente at samer og norrøne folk levde og samarbeidet mer harmonisk. Forskningen la fra da av vekt på vennskapsalianser og likeverd, og at de to gruppene utnyttet forskjellige ressurser som ikke utgjorde en trussel for hverandre. Argumenter for dette synet var blant annet at samene var svært godt kjent i landskapet og om noen ville fare frem med vold, ville de kunne gjemme seg bort i det store og neste folketomme landet. Om de virkelig ble utsatt for vold og urett over lengre tid ville de hold seg lang unna de norrøne befolkningene.<ref>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 194–196.]]</ref>

Nyere forskning har gitt argumenter for at forholdet mellom de etniske gruppene ikke var så harmonisk. De norrøne høvdingene var politisk og økonomisk dominerende, og behov for nytt land presset samene fra deres tidligere områder. Imidlertid finnes det tegn på at samene kunne sette hardt mot hardt. Kanskje til og med selv tatt kontakt med høvdingene for samarbeid og selv utvidet sine områder ut mot kysten. Noe som tyder på dette er grensemarkeringer med edelmetall, gravplasser og faste boplasser. Historikere underbygger dette med at samene både kunne ha hatt strategiske ledere og en form for militær organisering. En tror derfor at den samiske kulturen faktisk ble styrket i møtet med de norrøne folkene. Blant annet dukker det opp mange nye kulturuttrykk som rikt utstyrte samiske graver med kostbare gjenstander fra denne tiden.<ref name="ReferenceA">[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 215–216.]]</ref>

==== Samenes båtbygging ====
[[Fil:Olaus Magnus - On Boats that are put Together with Sinews and Tree Roots.jpg|mini|Samisk båtbygging illustrert i bokverket [[Historia de gentibus septentrionalibus]] av den svenske biskopen [[Olaus Magnus]].]]

[[Snorre Sturlason]] og [[Eirik Oddsson]] forteller om sjøsamer som bygde store båter. Disse var ikke klinket, men bundet sammen med sener etter samisk tradisjon. Skipet [[«Ormen»]], som Radu den Rame i [[Salten]] fikk bygget, er vurdert til enten helt eller delvis være bygget av samer. Bak denne tolkningen ligger utsagnet om at Raud hadde mange samer i sitt følge.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 288.]]</ref> I tillegg til sagaberetningene understøtter arkeologiske funn at samene var gode båtbyggere allerede i jernalderen eller tidlig middelalder.

Samene som bodde inne i fjordene hadde god tilgang til tømmer for båtbygging. Derimot var tilgangen til trær heller dårlig for de norrøne folkene ved kysten. En regner derfor med at det var samene som stod for mye av båtbyggingen, i alle fall de største skipene. Uansett anses kunnskapen om båtbygging å ha vært noe som samer og norrøne folk begge hadde.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 135.]]</ref>

Senere på 1600- og 1700-tallet er samenes båtbygging dokumentert i mange skriftlige kilder, en regner derfor at dette er en kontinuerlig tradisjon siden tidlig middelalder.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 289.]]</ref> Sjøsamene bygde [[nordlandsbåt]]er som ''firroinger'', ''seksroinger'', ''åttringer'', men mest kjent er de for bygging av [[jekt]]er i nordlige deler av Nord-Norge. Dette var større skip for transport av varer mellom Nord-Norge og Bergen. Spesielt på 1500-tallet var det stor befolkningsvekst og oppgang i fiskeriene, samiske båtbyggere hadde da gode tider. Fra 1700-tallet kjenner en til at sjøsamene i fjordene i [[Ofoten]], [[Tysfjorden]] og [[Vesterålen]] hadde spesialisert verktøy og smier for båtbygging. I Finnmǫrk (dagens [[Finnmark]]) kjenner en også til at sjøsamene drev med båt- og jektebygging vår og høst, som en del av sesongsyklusen.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 389.]]</ref> De aller største jektene i Nord-Norge ble bygget av samene ved [[Altafjorden]].<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 390.]]</ref>