Redigerer Sjálfstæðisflokkurinn (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Olafur Thors.jpg|thumb|upright|Ólafur Thors, formann 1934–1961.]]

Partiet ble dannet den 25. mai 1929, da konservative [[Íhaldsflokkurinn]] og liberale Frjálslyndi flokkurinn slo seg sammen til det som ble det første egentlige høyrepartiet på Island. [[Jón Þorláksson]], tidligere statsminister for Íhaldsflokkurinn, ble det nye partiets første formann. Partiet ble raskt hovedkonkurrent til både [[Framsóknarflokkurinn]] og [[Alþýðuflokkurinn]]. Sjálfstæðisflokkurinn overtok samtidig eierskapet til Íhaldsflokkurinns partiavis, ''[[Morgunblaðið]]'', som i dag er Islands største dagsavis, men ikke lengre eid av partiet.<ref name="Tomasson" /> Historisk har partiet også hatt støtte i aftenavisen ''Vísir''.<ref name="Tomasson" /> Ungdomsorganisasjonen [[Ungir sjálfstæðismenn]] ble stiftet den 27. juni 1930.

Sjálfstæðisflokkurinn har alltid unngått å appellere til noen bestemt [[klasse (sosiologi)|samfunnsklasse]].<ref name="Jónsson" /> Derfor har partiet også lyktes relativt godt med å få velgere blant [[arbeiderklasse]]n, hvilket delvis har sin forklaring i partiets støtte til islandsk selvstendighet i 1930-årene.<ref name="Arter 91" /> Partiet henter allikevel mye av sin støtte blant [[middelklasse]]n,<ref name="Gunnlaugsson" /><ref name="Gill" /> og velstående og universitetsutdannede er overrepresenterte blant partiets tilhengere.<ref name="Siaroff" /> Sjálfstæðisflokkurinn var den eneste konsekvente motstanderen av ølforbudet på Island, og tre fjerdedeler av de som stemte for å oppheve dette i 1989, regnet seg som velgere av partiet.<ref name="Gunnlaugsson" /> I slutten av 1980-årene var om lag en tiendedel av landets befolkning medlemmer av partiet.<ref name="Jacobs" />

Partiet har flere ganger hatt Islands statsminister, som alle også har vært partiformenn: [[Ólafur Thors]], [[Bjarni Benediktsson (1908–1970)|Bjarni Benediktsson]], [[Jóhann Hafstein]], [[Geir Hallgrímsson]], [[Þorsteinn Pálsson]] og [[Davíð Oddsson]]. [[Gunnar Thoroddsen]] var statsminister 1980–1983, og dannet en regjering uten støtte fra eget parti. Den siste statsministeren partiet har hatt, [[Geir H. Haarde]], trakk seg i 2009 som følge av å ha fått konstatert [[spiserørskreft]]. Samtidig hadde [[finanskrisen 2007–2010|finanskrisen]] rammet landet hardt, og i valget samme vår ble Sjálfstæðisflokkurinn redusert til nest største parti. Etter fire år i opposisjon gjenvant Sjálfstæðisflokkurinn posisjonen som Alltingets største parti i 2013. Partiet dannet en koalisjonsregjering sammen med Framsóknarflokkurinn, ledet av [[Sigmundur Davíð Gunnlaugsson]].

I 2016 brøt den EU-vennlige fløyen i Sjálfstæðisflokkurinn ut og dannet partiet [[Viðreisn]].