Redigerer Siracusa (avsnitt)

=== Den greske tid ===
* ''Se hovedartikkel, [[Magna Graecia]]''
[[Fil:SNGANS 259.jpg|thumb|left|En syrakusisk tetradrakme (ca. 415–405 BC), med [[Arethusa (mytologi)|Arethusa]] og en [[kvadriga]].]]
[[Fil:Decadrachme de Sicile sous Denys l'Ancien.jpg|thumb|left|Dekadrakme fra Sicilia og preget i Siracusa.]]
Siracusa og dens omgivelser har vært bosatt siden [[oldtiden]], noe som er vist ved [[arkeologi]]ske funn i landsbyene Stentinello, Ognina, Plemmirio, Matrensa, Cozzo Pantano og Thapsos, som allerede hadde et forhold til [[Mykensk kultur|det mykenske Hellas]]

Siracusa ble grunnlagt i 734 eller 733 f.Kr. av greske bosettere fra [[Korint]] og [[Tenea]], ledet av en ''oikist'' (organisator), i henhold til [[legende]]n en mann ved navn [[Arkias av Korint|Arkias]]. Det er mange bevitnete varianter av byens navn, inkludert Συράκουσαι, ''Syrakousai'', Συράκοσαι, ''Syrakosai'' og Συρακώ, ''Syrako''.<ref name="SyrakousaiLSJ" /> En mulig opprinnelse til byens navn var gitt av [[Vibius Sequester]]<ref>Vibius Sequester: [http://archive.org/stream/vibiussequester00sequgoog#page/n313/mode/2up «Tyraca»]. ''De Fluminibus Fontibus Lacubus Nemoribus Paludibus Montibus Gentibus quorum apud poeta mentio fit''. apud Amandum König. s. 287.</ref> som siterer først [[Stefan av Bysants|Stephanus Byzantius]]<ref name="SyrakousaiLSJ" /><ref>''Ethnika'' 592.18-21,593.1-8, i.e. Stephanus Byzantinus' ''Ethnika'' (kat'epitomen), lemma Συράκουσαι Meineke, Augustus (red.): [http://books.google.co.uk/books?id=MMZiAAAAMAAJ&pg=PA592#v=onepage&q&f=false ''Stephani Byzantii Ethnicorvm quae svpersvnt'']. Prior. Impensis G. Reimeri. s. 592–593.</ref> i at det var en [[myr]] eller [[sump]] (λίμνη) kalt for Syrako/Sirako, og deretter [[Markian av Herakleia|Markian]]s ''Periegesis'' hvor Arkias ga byens sitt navn grunnet den nærliggende myren; derav kom Syrako som ble Syrakousai og andre varianter av det samme. Navnet er også bevitnet av [[Epikarmos av Kos]].<ref name="SyrakousaiLSJ" /><ref>[http://ia700509.us.archive.org/15/items/fragmenta00epic/fragmenta00epic.djvu ''Epicharmi Fragmenta'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. apud Vincentium Loosjes. s. 111.</ref>

Hovedområdet i den antikke byen var den lille øya Ortigia/Ortygia. De greske kolonistene fant landet fruktbart og de innfødte stammene til å være rimelig akseptable til deres tilstedeværelse. Byen vokste og var framgangsrik, og for en tid var Siracusa den mektigste greske byen i hele [[Middelhavet]]. Byens vekst førte til at den selv opprettet kolonier, blant annet grunnlagt ved [[Palazzolo Acreide|Akrai]] (664 f.Kr.), [[Casmene|Kasmenai]] (643 f.Kr.), [[Akrillai]] (600-tallet f.Kr.), [[Heloros]] (600-tallet f.Kr.) og [[Kamarina]] (598 f.Kr.).{{tr}}

Etterkommerne etter de første kolonistene, ''gamoroi'', utøvet særlig status og holdt makten inntil de ble forvist av de lavere klassene, ''killikiroi''. De førstnevnte kom tilbake til makten i 485 f.Kr. ved hjelp av [[Gelon]], herskeren av byen [[Gela]]. Gelon selv gjorde seg til byens [[tyrann]], og flyttet mange av innbyggerne i Gela, Kamarina og Megera til byen, bygde nye kvartaler av Tyke og Neapolis utenfor bymurene. Hans program med nye konstruksjoner omfattet også et nytt teater, formgitt av arkitekten Damokopos, og det ga byen et blomstrende kulturliv: det tiltrakk seg personligheter som [[Aiskhylos]], Ario av Metimma, Eumelos av Korint, og den kvinnelige poeten [[Sapfo]] som hadde blitt forvist hit fra [[Mytilene]].<ref>I henhold til [[Paroiske krønike]] (Chronicon Parium) ble Sapfo forvist til Sicilia en gang mellom 604 og 594 f.Kr. Cicero har nedtegnet at et statue sto av henne i Siracusas byhall.</ref> Siracusas økende makt førte uunngåelig til at byen kom i konflikt med Kartago, som hersket over den vestlige delen av Sicilia. I [[Slaget ved Himera (480 f.Kr.)|slaget ved Himera]] i 480 f.Kr. beseiret Gelon, som hadde allierte seg med [[Teron]] av [[Agrigento|Akragas]], den langt større kartagiske hæren ledet av [[Hamilkar I av Kartago|Hamilkar]]. Et tempel dedisert til Athene (på samme sted som dagens katedral) ble reist i byen for å minnes denne hendelsen.{{tr}}

[[Fil:Theatre at Syracuse, Sicily.jpg|thumb|right|300px|Det greske amfiteateret i Siracusa.]]
Gelon ble etterfulgt som tyrann av sin bror [[Hiero I av Siracusa|Hiero]] som kjempet mot [[etruskere]] ved [[Kumae]] i 474 f.Kr. Hans styre ble lovprist av poeter som [[Simonides fra Keos]], [[Bakkhylides]] og [[Pindar]]os som besøkte hans hoff. Et [[demokrati]]sk styre ble innført grunnet [[Trasybulos av Siracusa|Trasybulos]] i 467 f.Kr. Byen fortsatte å ekspandere på Sicilia, kjempet mot de opprørske [[sikulere]], en av de innfødte stammene på Sicilia, og i [[Tyrrenhavet]] gjorde byen militære utfall mot [[Korsika]] og [[Elba]]. På slutten av 400-tallet f.Kr. havnet Siracusa i krig mot mektige [[Athen]], som søkte etter flere ressurser for å kjempe i [[Peloponneskrigen]]. Innbyggerne av Siracusa vervet en hærfører fra [[Sparta]], Athens fiende i den nevnte krigen, og beseiret athenerne, ødela deres skip og lot dem sulte på øya. Se [[Den sicilianske ekspedisjon]]. I 401 f.Kr. bidro Siracusa med en hær på 300 [[hoplitt]]er og en hærfører til [[Perserriket|persiske]] [[Kyros den yngre]]s leiehær av «de titusen».<ref>[[Xenofon]]: ''[[Anabasis]]'', bok 1, kapittel 2, IX</ref>

Deretter tidlig på 300-tallet var tyrannen [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios den eldre]] på nytt i krig med [[Kartago]], og selv om han tapte byene Gela og Kamarina, forhindret han kartagerne i å erobre hele Sicilia. Da krigen var over bygde Dionysios en enorm festning på øya Ortigia ved byen og en 22&nbsp;km lang mur rundt hele Siracusa. I enda en ekspansjonsperiode for byen førte til at byene [[Naxos (Sicilia)|Naxos]], [[Catania|Katáne]] og [[Lentini|Leontinoi]] ble ødelagt. Deretter gikk Siracusa på nytt i 397 f.Kr. inn i krig med Kartago. Etter framgang og tilbakeslag lyktes kartagerne å beleire selv Siracusa, men ble til sist slått tilbake grunnet utbrudd av [[pest]]. En avtale i 392 f.Kr. gjorde det mulig for byen å øke sine besittelser, grunnlegge byene [[Adrano]]n, [[Tindari|Tyndarion]] og [[Taormina|Tauromenion]], og erobret [[Reggio di Calabria|Region]] på [[Messinastredet]]s østkyst på det italienske fastlandet. Ved [[Adriaterhavet]], for å bedre handelen, grunnla Dionysios byene [[Ancona|Ankon]], [[Adria]] og etablerte seg på øya [[Vis|Issa]]. I tillegg til hans militære prestasjoner var Dionysios den eldre kjent som en beskytter av kunstartene, og filosofen [[Platon]] besøkte Siracusa flere ganger.<ref>[http://www.livius.org/sh-si/sicily/sicily_t20.html «Plato's first visit to Syracuse»], ''Livius.org''</ref><ref>[http://www.carroll.edu/msmillie../bios/platobio.htm «Plato: Life»] {{Wayback|url=http://www.carroll.edu/msmillie../bios/platobio.htm |date=20131224113315 }}</ref>

Hans etterfølger var [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios den yngre]], som imidlertid ble forvist av sin onkel [[Dion av Syrakus|Dion]] i 356 f.Kr., men sistnevntes despotiske styre førte til at han ble jagd, og Dionysios kunne gjeninnta tronen i 347 f.Kr. Et demokratisk styre ble innført av [[Timoleon]] i 345 f.Kr. Den lange rekke av interne stridigheter hadde svekket Siracusas makt på Sicilia, og Timoleon forsøkte å bøte på dette. Han beseiret kartagerne i 339 f.Kr. i nærheten av elven [[Belice|Krimisos]] i vestlige Sicilia, men fraksjonsstriden i begynte på nytt etter hans død og endte med at enda en tyrann grep makten. [[Agathokles]] tok makten i et [[statskupp]] i 317 f.Kr. og fortsatte krigen mot Kartago, men med varierende suksess. Imidlertid vant han en moralsk suksess ved at han førte krigen over på kartagernes egen [[afrika]]nske jord og påførte fienden store tap. Krigen endte med enda fredsavtale som dog ikke forhindret kartagerne fra å blande seg inn i politikken i Siracusa ved Agathokles' død i 289 f.Kr. Byens borgerne tilkalte [[Pyrrhos]] fra [[Epirus]] om hjelp. Etter en kort periode styrt fra Epirus, grep [[Hiero II av Siracusa|Hiero II]] makten i 275 f.Kr.{{tr}}

[[Fil:Thesaurus opticus Titelblatt.jpg|thumb|Beleiringen av Siracusa, gravering fra 1600-tallet.]]
Hiero etablerte en periode på 50 år med fred og framgang og hvor Siracusa ble en av de mest kjente hovedsteder i antikken. Han utstedte den såkalte ''[[Lex Hieronica]]'', en lov som senere ble overtatt av [[Romerriket|romerne]] i deres administrasjon av Sicilia.<ref>Pritchard, R. T. (juli 1970): «Cicero and the 'Lex Hieronica'» i: ''Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte'', Bd. 19, H. 3, s. 352-368.</ref> Han lot også teateret bli bygget ut og reiste et nytt, storartet alter, ''Hieros Ara''. Under hans styre bodde den meste kjente borgeren i Siracusa, matematikeren, ingeniøren og naturfilosofen [[Arkimedes]]. Han var sentral i motstanden mot den romerske beleiringen i 214–212 f.Kr. Framtredende forfattere var [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]]os og andre.{{tr}}

Hieros etterfølger var den unge [[Hieronymos av Siracusa|Hieronymos]] som styrte fra 215 f.Kr. Han brøt alliansen med romerne etter at de gikk på et nederlag i [[Slaget ved Cannae|slaget ved Kannae]] og aksepterte støtte fra Kartago. Romerne, ledet av konsul [[Marcus Claudius Marcellus]], beleiret byen i 214 f.Kr. Siracusa holdt ut i tre år, men falt i 212 f.Kr. Den suksess som byen hadde i å slå tilbake den romerske beleiringen hadde gjort dem altfor selvsikre. I 212 f.Kr. hadde romerne mottatt informasjon om at byens innbyggere ville delta i den årlige festivalen for deres gudinne [[Artemis]]. En liten gruppe romerske soldater gikk mot byen i dekke av natten og greide å komme seg over murene til den ytre byen, og med forsterkninger avanserte de inn i byen, drepte Arkimedes i den samme prosessen, men hovedfestningen lot seg ikke erobre. Etter ytterligere en beleiring på åtte måneder og med omfattende forhandlinger, er det antatt en kaptein fra Iberia ved navn Moeriscus Moeriscus lot romerne slippe inn i festningen i nærheten av Arethusas kilde. På et avtalt signal og samtidig med et avledende angrep et annet sted, åpnet han borgens port. Etter å ha plassert forrædere i portens vaktmannskap, ga Marcellus byen til romerne for plyndring, og avsluttet Siracusas framgang og sentrale posisjon ved Middelhavet.{{tr}}