Redigerer Sinuhes fortelling (avsnitt)

== Tolkninger ==
[[Fil:Ficus sycomorus.jpg|thumb|[[Morbærfiken]]tre, ''Ficus sycomorus'']]
Fortellingen om Sinuhe har avlet mye litteratur som har utforsket tekstens temaer fra flere perspektiver. Omfanget og mangfoldet i materialet har blitt sammenlignet med analyser av ''[[Hamlet]]'' og en rekke andre litterære verker.<ref name="m"/> Særlig årsakene til at han måtte flykte fra Egypt. I det ytre er det en panisk reaksjon på en oppfattet fare, men på et annet plan innebærer det også en kritikk av de politiske forholdene i Egypt som gjør det nødvendig å forlate landet. Fortellingen er fylt med [[symbol]]ske allusjoner. Sinuhes navn, «Sønn av [[morbærfiken]]», et trevirke som var så høyt verdsatt i oldtidens Egypt at det ofte ble brukt til mumiekister, er blitt tatt som en hentydning for å forstå verket. Morbærfikentreet var det egyptiske «[[livets tre]]»,<ref>Assmann, Jan (2005): ''Death and salvation in ancient Egypt'', oversatt til engelsk av David Lorton, Cornell University Press, ISBN 0-8014-4241-9, s. 171</ref> assosiert med [[Hathor]], gudinne av fruktbarhet, gjenfødsel og beskytter av utenlandske land, og hentydes til gjennom teksten.<ref name="m"/>

Sinuhe er under beskyttelse av kretsen til guddommelige makter, i form av [[farao]], som han først forsøker å unnslippe fra, og deretter av dronningen, en manifestasjon av Hathor. Da Sinuhe flykter fra Egypt, krysser han et vannløp, assosiert med gudinnen [[Maat]], oldtidens egyptiske sannhetsprinsipp, orden og rettferdighet, og kanalen ga næring til et morbærfikentre.<ref name="m"/>

Oldtidens egyptere trodde på [[fri vilje]], underforstått Maats lov, men det tillot fortsatt at guddommelig nåde kunne gripe inn og gjennom den enkelte, og i en overliggende guddommelig forsyn ([[skjebne]]) er sett i Sinuhes flukt og hans reise tilbake til hjemlandet. Ute av stand til å unnslippe gudenes makt og nåde, utbryter Sinuhe: «Om enn jeg er i Boligen, eller om jeg er på dette sted, det er du som dekker denne horisonten.» Enten han er i utlandet eller i hjemlandet, er det vante guder som vokter over alle himler.<ref name="m"/>

Egypternes interesse for sammenhengen mellom livet og døde, førte til at innredningen av graven, den siste bolig, opptok dem en god del av deres liv. Ikke bare de kongelige, men også andre fornemme i samfunnet med midler ut over daglig behov, benyttet store ressurser til forberedelsene av sin framtidige begravelse. Bare tanken på at man skulle kunne dø i et fremmed land og ligge i en grav som ikke svarte standsmessige fordringer, var noe aldeles forferdelig for en høytstående person. Når en egypter oppholdt seg utenfor sitt lands grenser, lengtet han alltid etter å komme i det minste såpass tidlig hjem at han kunne dø der. Denne lengselen er også et hovedmotiv i fortellingen om Sinuhe.<ref name="grimberg"/>