Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

=== Bakgrunn og oppvekst ===
Simeon ble født i [[864]] eller [[865]] som tredje sønn av knjaz [[Boris I av Bulgaria|Boris I]]<ref name="zlat-p280" /> av [[Krum av Bulgaria|Krum]]s dynasti.<ref>[http://www.historymuseum.org/upload/fck_editor/40%20mazenizi(6).htm?PHPSESSID=c3baefb9cf4c28b27bbb7c03d78cfeec Bulgarias nasjonalhistoriske museum: Chramǎt “Sveti Tjetirideset mǎtjenitsi”] {{Wayback|url=http://www.historymuseum.org/upload/fck_editor/40%20mazenizi(6).htm?PHPSESSID=c3baefb9cf4c28b27bbb7c03d78cfeec |date=20060907142609 }}.</ref> Siden Boris var herskeren som kristna Bulgaria i år 865, var Simeon kristen hele sitt liv.<ref name="zlat-p280" /><ref name="fine-p132">Fine, ''The Early Medieval Balkans'', s. 132.</ref> Da hans eldste bror [[Vladimir av Bulgaria|Vladimir]] ble utnevnt til arving til Bulgarias trone tenkte Boris at Simeon skulle få en høy kirkelig post,<ref name="delev9">Delev, ''Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon''.</ref> muligens bulgarsk erkebiskop, og sendte ham til det ledende [[Universitetet i Konstantinopel]] da han var tretten eller fjorten år gammel for at han skulle få en teologisk utdanning.<ref name="fine-p132" /> Han tok det [[hebraisk]]e navnet [[Simeon]]<ref>"Fra den greske formen av det hebraiske navnet שִׁמְעוֹן (''Shim'on'') som betyr «lyttende». [http://www.behindthename.com/nmc/bibl2.php Behind the Name: Biblical names].</ref> som novise i et kloster i Konstantinopel.<ref name="fine-p132" /> I løpet av det tiåret (cirka 878&ndash;888) han tilbragte i den bysantinske hovedstaden fikk han utmerka utdanning og studerte [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]]' retorikk og [[Aristoteles]].<ref>«Hunc etenim Simeonem emiargon, id est semigrecum, esse aiebant, eo quod a puericia Bizantii Demostenis rhetoricam Aristotelisque sillogismos didicerit». [[Liutprand av Cremona]]. ''Antapodosis'', kap. 29, s. 66. Sitert i Drinov, Martin (1876). ''Juzjnyje slavjane i Vizantija v X veke'', s. 374.</ref> Han lærte seg også flytende [[gresk]], i en slik grad at han ble omtalt som «halvgrekeren» i bysantinske krøniker.<ref>Fine, ''The Early Medieval Balkans'', s. 132.<br /> * Delev, ''Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon''.<br /> * Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 282.</ref> Det spekuleres i om han fikk undervisning av patriark [[Photios|Fotios I av Konstantinopel]],<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 281.</ref> men dette har ikke støtte i noen kilder.<ref name="fine-p132" />

Rundt 888 dro Simeon tilbake til Bulgaria og slo seg ned i det nyoppretta kongelige klosteret i [[Preslav]] «ved munningen av  [[Kamtsjija|Tiča]]»,<ref>Dette skal ikke forstås bokstavelig, da Titjas munning ligger i øst, ved kysten av Svartehavet. Forskere har forbundet ordet ''ustie'' («elvemunning») i kildene med en smal del av elva eller med Ustiepasset nær byen. Nikolova, Bistra (2002). ''Pravoslavnite tsǎrkvi prez Bǎlgarskoto srednovekovie'', s. 88. ISBN 954-430-762-1.</ref> der han, under ledelse av [[Naum av Preslav]], henga seg til aktiv oversettelse av viktige religiøse verk fra gresk til [[kirkeslavisk]], med hjelp fra andre studenter fra Konstantinopel.<ref name="fine-p132" /> I mellomtida hadde Vladimir innsatt Boris, som hadde trukket seg tilbake til et kloster, som hersker over Bulgaria. Vladimir forsøkte å gjeninnføre [[hedenskap|hedendom]] i riket og inngikk muligens en anti-bysantinsk pakt med [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf av Kärnten]],<ref>''[[Annales Fuldenses]]'', s. 408. Sitert i Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 133.</ref> noe som tvang Boris til å gjeninnta tronen kun for å avsette og straffe Vladimir og innsette Simeon til ny hersker.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 283.</ref><ref name="lexikon">Todt, ''Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon''.</ref> Dette ble gjort under en sammenkomst i Preslav der man også utropte bulgarsk som statens og kirkens eneste språk<ref name="crampton">Crampton, R.J. (2005). ''A Concise History of Bulgaria ISBN 0-521-85085-1, s. 16-17.</ref> og beslutta å flytte hovedstaden fra [[Pliska]] til Preslav.<ref>[http://liternet.bg/publish/akaloianov/civilizacia.htm Slavjanskata pravoslavna tsivilizatsija]</ref> Det er ukjent hvorfor Boris ikke satte sin andre sønn, Gavril, på tronen, og i stedet foretrakk Simeon.<ref name="zlat-p280" />