Redigerer Silver City Airways (avsnitt)

== Historie ==
=== 1940 ===
I 1946 kom [[Air commodore]] Griffith James ("Fiffi") Powell i kontakt med W. S. Robinson, [[Styreleder|formann]] for det [[London]]-baserte [[Gruvedrift|gruveselskapet]] ''The Zinc Corporation''. Dette møtet resulterte i at Robinson utnevne Powell som Zinc Corporations rådgiver.

En av Powells første besøk som styreleder tok ham til [[Broken Hill (New South Wales)|Broken Hill]], [[Australia]], også kjent som ''Silver City''. Dette besøket resulterte i beslutningen om å sette opp en ny [[Luftfart|flyoperatør]]  til å tjene gruveindustrien. Dette fikk navnet ''Silver City''.

Silver City Airways ble stiftet 25. november 1946. Britiske Aviation Services (BAS), et tidlig [[Andre verdenskrig|etterkrigs]] [[flyselskap]]s holdingselskap og operatør ble en av Silver City selskapets aksjonærer og i utgangspunktet tok en 10% eierandel. Air Commander Griffith James Powell ble den første [[administrerende direktør]] både i BAS og Silver City.

Silver Citys første base var på Langley Aerodrome.

Flyselskapets første flåte bestod av fire tidligere militære [[Douglas C-47 Skytrain|Douglas Dakota]] og tre [[Avro Lancaster]],en 13-seters sivil versjon av [[Avro Lancaster|Lancaster]] Mark 3 bombefly. To av de sistnevnte var nye fly som var blitt bestilt av British South-American Airways (BSAA).

Lancaster G-AHBW var selskapets første kommersielle fly. Dets første flyvning gikk fra [[London Heathrow lufthavn]] til [[Sydney]] via [[Johannesburg]] i november 1946. Dette ble etterfulgt av lignende operasjoner til Johannesburg via [[Karachi]] og til [[Malta]] før året var omme.

I oktober 1947 ble Silver City  involvert i transport av hinduistiske og muslimske flyktninger mellom [[Pakistan]] og [[India]] etter [[Det indiske subkontinent|subkontinentets]] [[Delingen av Britisk India|deling av Britisk India]]. Denne operasjonen utgjorde det unge selskaps første store engasjement. I begynnelsen ble disse hjemreisene foretatt med fire [[Douglas C-47 Skytrain|Dakotas]]. På korte turer ga myndighetene Silver City tillatelse til å øke grensen for maksimum antall passasjerer. I stede for 28 fikk de lov til 52 for å frakte så mange så raskt som mulig.

Også dette året flyttet Silver City sin base til Blackbushe Airport som følge av at Langley ble nedlagt på grunn av [[London Heathrow lufthavn|Heathrow]]'s utvidelser.
===Bristol Freighter inn i flåten===
Også i 1947 leide Silver City sin første [[Bristol Freighter]] fra produsenten for å erstatte et av de fire Dakota som opprinnelig hadde vært allokert til repatriering i [[Det indiske subkontinent|Indiske subkontinentet]]. Da denne Freighter hadde tidligere blitt operert av Silver City ble gitt tillatelse til å øke det maksimale antall passasjerer. Den kunne frakte over normale grense på 32. Faktisk fraktet denne flytypen ofte over 100 passasjerer per flygning, noe som resulterte i en total av 1&nbsp;105 evakuerte med bagasje som ble transportert i Silver Citys Bristol Freighter over en periode på ni dager. Flyselskapets Bristol Freighter flåte ble snart utvidet til fire fly. Disse Freighter skulle spille en viktig rolle i selskapets utvikling de kommende årene. Powell innså at Bristol Freighter kunne tilpasses til å fly bil-eiere med sine biler fra Storbritannia til [[Kontinentet|Kontinental-Europa]] og [[Kanaløyene]]. Denne "air-fergen" ville tillate britiske feriegjester å unngå lang venting på [[Ferje|ferger]] og tidkrevende turer i grovt farvann.

7. juli 1948 utførte en Silver City Bristol Freighter den første Kanalkryssing mellom Lympne i nærheten av [[Folkestone]] i [[Kent]] og Le Touquet på [[Frankrike]]'s nord - Côte d'Opale kysten, med god veiforbindelser henholdsvis fra og til London og Paris. Den nye tjenesten var først på sesongmessig charter basis, men ble eret år-rundt rute i 1949. I begynnelsen var det en flat rate på 32 [[Britisk pund|pund]], en vei for en gruppe på fire med bil over Kanalen. Da [[British European Airways]] (BEA) tilbød passasjerer som reiste uten biler rimeligere pris, ble en ny billettstruktur innført. For eksempel, en gruppe på fire med en liten bil ble belastet 27 pund, mens tilsvarende billettpris for fire personer med en stor bil var 32 pund. Ved utgangen av 1949 ble denne operasjonen fullt utnyttet, fem Freighters transporterte 2&nbsp;700 biler og 10&nsp;000 passasjerer. Disse tallene representerte en betydelig økning fra året før da bare 178 biler med passasjerer, samt noen motorsykler og sykler var blitt transportert ved slutten på sesongen i september.

Samme år solgte Zinc Corporation sin eierandel i Silver City til BAS, noe som gjorde det til selskapets eneste eier. Silver City ble senere BAS' største operasjonelle divisjon.

Silver City deltok i 1948-49 [[Luftbroen til Berlin]] med en Bristol Freighter i september 1948.<ref>[http://www.silvercityairways.com/Images/SiteImages/berlin_airlift.jpg Bristol 170 Mk IIA G-AHJC on the Berlin Airlift (photo)]</ref>. På grunn av stort behov for flere sivile fly leide flyselskapet ytterligere to Freighters fra [[Bristol Aeroplane Company]]. Etter den tid ble sivile bidrag til Berlin skalert ned i februar 1949, selskapets tre Bristol Freighter var de siste tomotors [[passasjerfly]] som deltok i denne operasjonen. Da det kom til en slutt, hadde firmaets Freighter fløyet 
totalt om lag 800 timer.
===Fransk samarbeide===
I februar 1949 opprettet Silver City et fransk søsterselskap med hovedkontor i Paris å styre bilfergenes avganger fra Le Touquet. Det nye selskapet ble registrert under navnet ''Société Commerciale Aérienne du Littoral'' (SCAL). En rekke Silver City fly ble det registrert i dette selskapet. Disse ble overført til den franske [[luftfartøyregister]]. I tillegg, ble en avtale inngått med ''[[Automobile Club de France]]'' som ble Silver City og SCAL offisielle representant i Frankrike. Disse trinnene var nødvendig for å sikre fransk godkjenning for å holde de sesongmessige charterfly som Silver City hadde operert på denne ruten til å bli et ruteselskap.<ref name="Freighter_Successor">[https://books.google.com/books?id=MPr2FmWyZFoC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Societe+Commerciale+Aerienne+du+Littoral,+Bristol+170&source=bl&ots=tjsCc6eKII&sig=bq1clQabyN_TVoHmqi357Logayw&hl=en&ei=5MfYS73JCYnu0wSi-LHZBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CBUQ6AEwBQ# ''The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes — Part I: Getting off the ground'', Dean, W.P. and O'Callaghan, M., McFarland & Co., Jefferson, N.C., USA, 2008, p. 12]</ref><ref>[http://www.silvercityairways.com/fleetl_listing_4.htm ''Fleet List 4 - Société Commerciale Aérienne du Littoral (SCAL) and Compagnie Air Transport (CAT)'']</ref><ref>''Airliner Classics (Silver City Airways.''</ref>

=== 1950-tallet ===
I 1950 hadde antall biler og passasjerer med Silver Citys Kanalruter bøitt omtrent doblet 5&nbsp;000 biler og 24&nbsp;000 passasjerer.

For å oppmuntre til mer trafikk Lympne — Le Touquet bilfergen reduserte Silver City billettpriser med virkning i september 1950. Pris for biler opp til 3,5 meter lange ble kuttet fra 27 til 19 pund mens for større kjøretøyer falt den fra 32 til 25 pund. Denne reduksjonen i Silver Citys billettpriser var bare litt høyere enn [[Dover (England)|Dover]]—[[Calais]] fergebilletter til British Railways og sammen med tidligere reduksjon for sykler og motorsykler var det en alvorlig konkurrent til jernbanen.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1950/1950%20-%201641.html ''From September 19th Silver City Airways.'']</ref>

Suksessen med  Silver Citys ferge Lympne — Le Touquet resulterte i en senere introduksjon av flere ruter over [[Den engelske kanal]] og til andre deler av [[Storbritannia]].<ref name="SilverCity_BUA_amalgamation_44"/><ref>[http://www.silvercityairways.com/the_company.htm ''Silver City Airways'' — The Company: Silver City Looks East]</ref><ref>[http://www.silvercityairways.com/the_company.htm ''Silver City Airways'' — The Company: The Air Ferry Emerges]</ref>

I de kommende årene fulgte Silver City en policy om kontinuerlig reduksjoner å fylle den ekstra kapasitet på sitt voksende flyferge nettverk. Dette inkluderte nye bilferger mellom Southampton (Eastleigh) og [[Cherbourg-Octeville|Cherbourg]], samt mellom Southend og [[Oostende]] og en [[Douglas DC-3|DC-3]] passasjerrute knytte [[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] med Le Touquet. Begge disse startet våren 1952, mens passasjerruten ble innviet året etter. Som et resultat, antall kjøretøy fraktet ble doblet fra 5&nbsp;000 til 10&nbsp;000 mellom 1950 og 1952, og firedoblet til 40&nbsp;000 ved utgangen av året. Dette var som følge av en gjennomsnittlig 40% reduksjon i billettprisen.<ref name="SilverCity_BUA_amalgamation_44"/><ref name="Ferryfield_reductions">[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1954/1954%20-%200039.html ''Ferry fares cut again'', Civil Aviation, Flight International, 1 January 1954, p. 23]</ref>

BAS' overtakelse av [[Air Cruise]], en uavhengig charter og ferie operatør basert på Lympne, i mars 1953 kom inn i flåten med bare passasjerfly, [[De Havilland DH 89 Dragon Rapide|de Havilland Dragon Rapide]]<ref>[http://www.silvercityairways.com/Images/SiteImages/5-4_air_kruise_dragon_rapide.jpg Air Cruise]</ref> og Douglas Dakota. Dette oppkjøpet resulterte i dannelsen av Silver City "Passenger Division".<ref name="Going_Places">
[http://www.silvercityairways.com/the_company.htm ''Silver City Airways'' — The Company: Onwards and Upwards]</ref>
[[Fil:Bristol_170_21_XF662_Silver_City_BLA_13.09.53_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Silver City [[Bristol Freighter|Bristol 170]] i [[Royal Air Force|RAF]] markeringene i 1953 for bruk på fraktflygninger til og gjennom [[Suezkanalen]]]]

===Ny luftbro===
Sommeren 1953 leide Silver City en [[Breguet 761|Breguet]] Br.763 for å delta i den andre [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Lille Berlin]] Luftbro på Hamburg (Fuhlsbüttel) — [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Berlin (Tempelhof)]] rute. Totalt 127 rundturer ble gjennomført med frakt. Opp til tre rundturer på en dag, hver etappe tok 52 minutter.<ref name="Aeroplane">{{cite magazine|last1=Hirst|first1=Mike|year=2009|title=Double-Decker Déja-vu|magazine=Aeroplane|volume=|issue=December 2009|pages=72–76|url=|doi=}}</ref>

I 1953 fikk Silver City også sin første forlenget Mark 32 Bristol Superfreighter,<ref>[http://www.silvercityairways.com/Images/SiteImages/4-5_bristol_superfreighter_delivery_colours.jpg Bristol Superfreighter in its Silver City delivery colours (photo)]</ref>. Den første av seks. Denne Superfreighter's langstrakte nese gjorde det mulig å frakte tre biler eller 60 passasjerer i en hel-passasjer Super Wayfarer konfigurasjon. De nye Superfreighters sluttet seg en flåte på ni standard Mark 21 Freighters. Andre fraktoppgaver på denne tiden omfattet flyvninger til [[Suezkanalen|Kanalsonen]] for å støtte de bitiske militære styrker som var stasjonert der.

===Ny flyplass===
Etter som virksomheten økte ble den lille gressflyplassen på Lympne<ref>[http://www.silvercityairways.com/Images/SiteImages/40%20Lympne%20Ramp.jpg Lympne Airport in 1953 (photo)]</ref> stadig mer utilstrekkelig. Jakten på et egnet sted til sted en ny, spesialbygget flyplass begynte i 1953. Midlertidig flytting til [[Southend-on-Sea|Southend]] og West Malling ble etterfulgt av et endelige utvalget område, en beitemark på kanten av [[Dungeness]] grus-ørkenen på Kentish-kysten nær landsbyen Lydd. Dette stedet skulle bli Storbritannias første nybygde etter krigen og første privateide flyplass. Det ville få to rullebaner, et [[Flygekontrolltjeneste|kontrolltårn]], passasjerterminal med restaurant, vedlikeholdsområde og bensinstasjon. Den nye flyplassen fikk navnet ''Ferryfield'' og ble åpnet 14. juli 1954,<ref>[http://www.silvercityairways.com/Images/SiteImages/6-4_ferryfield_operational_1954.jpg ''Ferryfield'' operational in 1954 (aerial view)]</ref> etter seks måneders arbeid og koste 400&nbsp;000 pund. Men det tok nesten to år før den offisielle åpningen av ''Ferryfield'' som skjedde 5. april 1956. På denne dagen ankom [[Philip, hertug av Edinburgh|hertugen av Edinburgh]]  ''Ferryfield'' like før klokka 11.00 om bord i den kongelige [[De Havilland DH 114 Heron|Heron]]. Hertugens første besøk til en privat britisk privateid flyplassen. Etter hans tur til lufthavnens fasiliteter gikk Hertugen ombord i en av Silver Citys ruteferger til Le Touquet, Superfreighter G-AMWD. I løpet av den 19-minutters lange flytur fløy Hartugen flyet i dets planlagte kurs i en  høyde av 300 meter. Hertugeksem mottakelse Le Touquet-flyplassen ble etterfulgt av en uformell lunsj arrangert av presidenten i den franske Aeroklubb i flyplassen restaurant. Hertugen fløy deretter den kongelige Heron til [[London Heathrow lufthavn]].
[[Fil:Douglas_C-47B_G-AMYX_Silv_City_RWY_13.02.54_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Silver City Airways [[Douglas C-47 Skytrain|Douglas Dakota]] lander på [[Manchester lufthavn]] i 1954]]

I 1954 bestod Silver Citys Kanal-nettverk ev av fem ruter: Gatwick — Le Touquet, London Ashford — Le Touquet, Lympne—Calais, Lympne—Oostende og Southampton—Cherbourg.
=== «Ferryfield» åpnes ===
Etter åpningen av ''Ferryfield'' på midten av 1954 ble Silver Citys virksomhet i utgangspunktet delt mellom den nye flyplassen og Lympne. For en kort tid ble Le Touquet-flyvninger betjent av den opprinnelige, mens Calais og Ostend-tjenester bruktr den nye. Da den siste, Silver Citys 33&nbsp;000. flyvning  hadde selskapet fraktet 54&nbsp;000 biler og 208&nbsp;000 passasjerer siden 1948. Etter 3. oktober ble slle bilferger konsentrert på ''Ferryfield''.<ref name="All_Change">[http://www.silvercityairways.com/the_company.htm ''Silver City Airways'' — The Company: A Year of Change]</ref>

Også i 1954 gikk driften av Silver City over til  P&O via General Steam Navigation, som hadde skaffet seg en 70% eierandel i BAS, flyselskapets [[morselskap]]. Det var også det året at Silver City supplerte sitt Gatwick — Le Touquet passasjerfly  med et fergefly.

I 1955 håndterte ''Ferryfield'' 250&nbsp;000 passasjerer årlig. Dette gjorde den travlere enn Gatwick.

Også i 1955, Silver City lansert sin første air ferger mellom Skottland og Irland og den første slik tjeneste fra Midlands. Disse koblede [[Stranraer]] med [[Belfast]] og [[Birmingham]] med Le Touquet. I tillegg er flyselskapet åpnet en ny tjeneste fra Southampton til Deauville.

Det året ble også i Silver City Storbritannias største flyfraktselskap,  med et årlig fraktvolum 70&nbsp;190 [[megatonn]].

I 1956 startet  Silver City  London—Paris bil-fly-buss/tog via London Ashford (''Ferryfield'') og Le Touquet/[[Étaples]]. Da Le Touquet flyplassen var ikke knyttet til det franske jernbanenettet på den tiden, involverte reisen mellom flyplassen og Paris  en ytterligere endring med bytte av busser i Étaples. DC-3 utførte i utgangspunktet alle disse-passasjertransporter,som ble markedsført som ''Silver Arrow '' i Storbritannia og som ''Flèche d 'argent'' i Frankrike. ''Silver Arrow''/''Flèche d 'argent'' var en felles operasjon mellom [[British Rail]], Silver City, og [[SNCF|Société Nationale des Chemins de Fer français]] (SNCF).

I 1957, BAS ' s airline datterselskaper inkludert Air Cruise Aquila Airways, Britavia, Lancashire Aircraft Corporation, og den opprinnelige Manx Airlines, bortsett fra Silver City Airways seg selv.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1957/1957%20-%200588.html ''Flight International'', 3 May 1957, ''World Airline Directory.'']</ref>

Også i 1957,fullførte Silver City  sin en-million-Kanal kryssing siden ders  første Lympne — Le Touquet airferge tok til luften i juli 1948.

Det året ble også Silver City involvert i oljeindustrien i Libya, fløy [[geolog]]er og materiell inn i ørkenen lmed en flåte av DC-3 og en enkelt [[Douglas DC-2|DC-2]] fra baser i [[Tripoli]] og [[Benghazi]]. Flyselskapete eneste DC-2 var opprinnelig brukt av [[Swissair]] og senere solgt til nye eiere i [[Sør-Afrika]], som leide den til Silver City.

Av 1958, ''Ferryfield'' hadde blitt en av Storbritannias tre travleste flyplasser. Den registrerte  flere flybevegelser i sommermånedene enn noen annen flyplass i UK. Bare Heathrow og [[RAF Northolt|Northolt]] var travlere i form av årlig fraktvolum.
[[Fil:HP.81_Hermes_4A_G-ALDI_S.City_RWY_12.08.62_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Handley Page Hermes 4 fra Silver City Airways i 1962]]
Dette året markerte også avslutningen av det første tiåret for Silver Citys fergevirksomhet. I løpet av denne perioden fullførte flyselskapet 125&nbsp;000 fergeflyvningee. Transporterte 215&nbsp;000 kjøretøy og 750&nbsp;000 passasjerer. I rushtiden utførte Silver City 222 daglig fergeflyvninger over Den engelske kanal, så vel som mellom Skottland og [[Irland]] og til/fra [[Isle of Wight]], Kanaløyene og [[Man|Isle of Man]]. Kanalflyvninger til Frankrike ble operert mellom 7: 30 am og 11.00 pm. Den gjennomsnittlige billettprisen var 25 pund per bil og 4 pund per passasjer. Dette var dessuten den tid 
Air Cruise så vel som alle Dragon Airways, Lancashire Aircraft Corporation og Manx Airlines opererte fra [[Newcastle upon Tyne]], [[Blackpool]] og Isle of Man ble overført til Silver City for å effektivisere BAS' fragmentert flyvirksomhet. Det ble spekulert i om disse tiltakene vil forbedre BAS' finansielle resultater.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1958/1958%20-%200511.html ''World Airline Directory.'']</ref>

I mai samme år fikk mannskapet på en Silver City-Dakota det første synet av  ''Lady Be Good'', et bombefly fra andre verdenskrig som hadde forsvunnet i 1943, mens det returnerte fra en operasjon over [[Napoli]]  i den Libyske ørken.<ref>http://www.ladybegood.com/</ref>

I 1959 overførte Britavia sine fem Hermes 4A til søsterselskapet,  Silver City, som følge av tapet av troppetransportkontrakten til Eagle. Hermes ble basert på Manston hvor de opererte ''Silver Arrow'', en passasjerrute til Le Touquet og [[pakketur]] charter til [[Europa|europeiske]] destinasjoner for morselskapet BAS ' s oppkjøp av British United Airways (BUA) [[morselskap]]et Air Holdings i 1962.

Ved utgangen av dette tiåret annonserte Silver City en tur/retur billett til 8 pund 18 shilling dag-retur på sin London—Paris ''Siver Arrow /Flèche d'argent'' rute.

=== 1960-tallet ===
I 1960 gjennomførte  Silver City 40&nbsp;000 Kanal-kryssinger, frakter 90&nsp;000 kjøretøy og 220&nbsp;000 passasjerer. I løpet av dette året, transporterte det også 135&nbsp;000 tonn gods i sitt nettverk. Dette representerte en økning på 35% fra året før.

Sommeren 1961avtalte Silver City med sin franskerival, airfergeoperatøren ''Compagnie Air Transport'' (CAT) for å finansiere bygging av et to kilometer langt jernbanespor til Le Touquet Airport fra den nærliggende hovedlinjen. Dette ville redusere reisetiden mellom flyplassen og Paris, ved å kutte ut buss/tog mellom Étaples og flyplassen. I retur Silver City overført tre av sine Superfreighters til 
CAT sammen med trafikkrettigheter til å drive ''Ferryfield'' — Le Touquet og Bournemouth (Hurn) — Cherbourg ruter. Denne ordningen ga CAT en 25% andel av bilfergemarkedet mellom Storbritannia og Frankrike.

Etter å ha tapt anbudkonkurranse mot [[Belgia]]'s [[Nasjonalt flyselskap|nasjonale flyselskap]] [[Sabena]] om kontrakter for den libyske oljeindustrien, ble Silver Citys tap uholdbart. Dette nødvendiggjorde salg av tre Superfreighters til CAT for 192&nbsp;300 pund.<ref name="Ruinous_Pricing">[https://books.google.com/books?id=MPr2FmWyZFoC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Societe+Commerciale+Aerienne+du+Littoral,+Bristol+170&source=bl&ots=tjsCc6eKII&sig=bq1clQabyN_TVoHmqi357Logayw&hl=en&ei=5MfYS73JCYnu0wSi-LHZBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CBUQ6AEwBQ#v=onepage&q&f=false ''The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes — 1: Corporate History - Air Holdings'', Dean, W.P. and O'Callaghan, M., McFarland & Co., Jefferson, N.C., USA, 2008, p. 15]</ref>

Etter voksende økonomiske vanskeligheter ble Silver City tatt over av BUAs overordnede Air Holding  i 1962. Overtakelsen ble offisielt annonsert i januar dette året. Air Holdings ble eier av Channel Air-Bridge, en konkurrerende fergeoperatør basert på Southend i [[Essex]] som opererte en lignende tjeneste fra Southend til [[Kontinentet]]. BUA-BAS' fusjon fjernet BUAs siste uavhengige konkurrent i luftferge virksomheten. I tillegg Siver Citys  650&nbsp;000 årlige ferge passasjerer økte det årlige tallet til i underkant av en million, to tredjedeler var  BUA passasjerer. Men endringen i eierskapetkkarte ikke å redde flyselskapets tap. Dette beløp seg til  650&nbsp;000 euro i løpet av første halvår 1962. Ved utgangen av året opphørte Silver Citys  navn  å bli brukt. Alle flyet hadde enten blitt malt i BUAs farger eller blitt pensjonert.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1962/1962%20-%201261.html ''British United Air Ferries'', Air Commerce, Flight International, 26 July 1962, p. 117]</ref><ref>''Golden Gatwick — 50 Years of Aviation'', Chapter 9</ref>

Til tross for den dårlige økonomiske resultater, 1962 viste seg å bli det travleste år i Silver Citys 16-årige historie. I løpet av det året<ref group="nb">1961-62 financial year ending 31 March 1962</ref> transporterte flyselskapet og dets franske partner, CAT  96&nbsp;272 kjøretøy og 238&nbsp;748 passasjerer på 43&nbsp;064 flyvninger, noe som representerte en økning på henholdsvis 10%, 6% og 12% sammenlignet med 1961.<ref>1960-61 financial year ending 31 March 1961</ref> I tillegg, over 43&nbsp;000 [[tonn]] gods ble fraktet. Imidlertid, denne trafikkstatistikk endret ikke  det faktum at selskapets fergedrift ikke var lenger økonomisk forsvarlig. Med bruk av nye, høykapasitets roll-on/roll-off ferger og [[Luftputefartøy|luftputebåt]] som var raskere og mer pålitelig enn tradisjonelle ferger ble konkurransen intensivert. Etablerte flyprodusenter var ikke interessert i å produsere en rimelig erstatning for de aldrende Bristol 
Superfreighters som led av [[Utmatting|Vingetretthet]].<ref>''Aeroplane — World Transport Affairs.''</ref> flyselskapets langvarig politikk for å stimulere markedet ved kontinuerlig å redusere prisene hadde resultert i uøkonomisk avkastning i fravær av en tilsvarende reduksjon i kostnader. Hermes flåten som fortsatt var i drift på flere britiske flyplasser ble hovedsakelig brukt på inclusive tour markedet med det siste eksemplarer gikk i 1962.

1. januar 1963 ble Air Holdings slått sammen med Silver City og  Channel Air Bridge og dannet [[British United Air Ferries]].