Redigerer Silkeveien (avsnitt)

== Opprinnelse ==
=== Reise på tvers av kontinentene ===
Ettersom [[domestisering]]en av effektive lastedyr åpnet for å frakte tyngre last over større avstander for de forhistoriske folkeslagene, økte såvel handel som [[kultur|kulturell utveksling]] raskt blant de spredte befolkningsgruppene. [[Dromedar]]en kan ha blitt temmet så tidlig som 2500&ndash;1100 fvt., og [[nomade]]ne i de enorme eurasiske steppeområdene domestiserte [[hest]]en rundt 4000 fvt. Domestiseringen av [[baktriakamel]]en fulgte senere, omkring 2500–2000 fvt.

Steppene strekker seg som en lang sløyfe mellom ørkenen og de hovedsakelig landbruks- og byregionene hele veien fra [[Stillehavet|stillehavskysten]] til [[Afrika]], og dypt inn i hjertet av [[Europa]]. Disse gresslandene var fruktbare nok til å sørge for gress, vann og [[brensel]] slik at karavanene kunne passere, samtidig som en unngikk å tråkke inn på dyrket mark. Dette la til rette for at handelsmenn, krigere til hest og karavaner kunne reise over enorme avstander uten å hisse på seg fiendskapet til mer fastboende folkeslag. Sammenkoblingen av de utallige lokale rutene førte til utbyggingen av langdistanse-nettverk på tvers av den enorme afro-eurasiske landmassen rundt 2000 fvt.

=== Egyptisk silke ===
Noen bevis tyder på at egyptiske utforskere i oldtiden kan opprinnelig ha ryddet og beskyttet noen grener av disse rutene. Noen levninger av det som antagelig var kinesisk [[silke]] har blitt funnet i Egypt og datert så tidlig som 1000 fvt. Selv om silke kan ha ha vært en handelsvare mellom de to antikke landene før 1000 fvt., blir kvaliteten på silke dessverre raskt dårligere, og vi ville ergo neppe kunne ha fysiske bevis for dette i dag. I tillegg kan vi ikke, selv om den opprinnelige kilden virker pålitelig nok, dobbelsjekke nøyaktigheten for om det faktisk var kultivert silke (som nesten helt sikkert ville ha vært fra Kina) som ble funnet eller en type «[[vill silke]]» som kunne ha kommet fra middelhavsregionen eller Midtøsten.

=== Persisk ekspansjon ===
Den persiske [[Kongeveien (Persia)|Kongeveien]] kan ha vært i bruk allerede så tidlig som 3500 fvt. På [[Herodot]] sin tid (475 fvt.) gikk den rundt 2857&nbsp;km fra byen [[Susa]] ved nedre [[Tigris]] til Smyrnas havn (dagens [[Izmir]] i [[Tyrkia]]) ved [[Egeerhavet]]. Den ble vedlikeholdt og beskyttet av [[Akamenide-dynastiet|Akamenidenes]] rike og hadde poststasjoner og etapper på jevne intervaller. Ved å ha uthvilte hester og ryttere klare ved hver stasjon, kunne kongelige sendebud bære beskjeder hele distansen på ni dager, selv om normal reisetid var på tre måneder. Denne Kongeveien var koblet sammen med mange andre ruter. Noen av disse, som rutene til India og Sentral-Asia, ble også beskyttet av akamenidene, noe som oppfordret til jevnlig kontakt mellom India, Mesopotamia og Middelhavet. Der er beretninger i [[Ester]] om pakker som ble sendt fra Susa til provinser så langt unna som India og [[kongedømmet Kusj]] i løpet av styret til [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]].

[[Lasurstein]] ble handlet fra dets eneste kjente kilde i den antikke verden, [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]], i det som nå er det nordøstlige [[Afghanistan]], som langt som [[Mesopotamia]] og [[Egypt]] i den andre halvdelen av det fjerde millennium. I det tredje årtusenet hadde handelen strukket seg til [[Harappa]] og [[Mohenjo-daro]] i [[Indus]]dalen.
	
Fra det andre årtusenet ble [[aktinolitt]] handlet fra gruver i [[Yarkand]]-regionen og [[Hotan|Khotan]] til Kina. Disse gruvene lå ikke veldig langt fra lapis lazuli-kilden og [[spinell]] («Balas rubin») gruver i Badakshan, og selv om de var separert av de veldige [[Pamir]]-fjellene, ble ruter mellom dem tatt i bruk veldig tidlig.
	
Da [[Aleksander den store]]s etterfølgere, [[ptolemeerdynastiet|ptolemeiene]], tok kontroll i Egypt i 323 fvt., begynte de aktivt å fremskynde handel med Mesopotamia, India og [[Øst-Afrika]] gjennom havnene langs kysten av [[Rødehavet]] i tillegg til landrutene. Et antall aktivt deltagende mellomledd, særlig nabataenere og andre arabere, hjalp til med dette.

=== Hellenistisk ekspansjon ===
Det første store steget for å åpne silkeveien mellom øst og vest kom med ekspansjonen til Aleksander den store dypt inn i [[Sentral-Asia]], så langt som [[Ferghana]] ved grensen av dagens [[Xinjiang|Xīnjiāng]]-region i Kina, hvor han i 329 fvt. grunnla en gresk bosetning i byen [[Aleksandria Eschate]], «Aleksandria lengst borte», [[Khujand]] (også kalt Khozdent eller Khojent, tidligere Leninabad) i [[Tadsjikistan]]. Grekerne forble i Sentral-Asia i de neste tre århundrene, først gjennom administrasjonen til [[selevkid-dynastiet|seleukidene]], og så med etableringen av det [[gresk-baktriske kongedømme]] i [[Baktria]]. De fortsatte å ekspandere østover, særlig under [[Euthydemus]] (230–200 fvt.) som utvidet sin kontroll til [[Sogdiana]], nådde og gikk forbi byen Aleksandria Eschate. Det er indikasjoner på at han kan ha ledet ekspedisjoner så langt øst som [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]] i [[Xinjiang|kinesisk Turkestan]], som førte til de første kjente kontaktene mellom Kina og Vesten rundt 200 fvt.. Den greske historikeren [[Strabon]] skrive at «''de utvidet deres imperium til og med lenger enn [[Serere|Seres]] (Kina) og Phryni''».<ref>Strabon: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Strab.+11.11.1 XI.XI.I].</ref>