Redigerer Sildemåke (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Lesser black-backed gull (Larus fuscus graellsii).jpg|miniatyr|venstre|Sildemåke i flukt{{byline|Charles J Sharp}}]]
[[Fil:Larus fuscus graellsii1.jpg|miniatyr|venstre|''L. f. graellsii'' voksen sildemåke og ungfugl, [[Northumberland]], [[Storbritannia|UK]]]]
[[Fil:Larus fuscus - newly hatched chicks on Flat Holm.jpg|miniatyr|To nyklekte unger og ett uklekt egg]]
Sildemåka minner om [[svartbak]] (''L. marinus''), men er gjennomgående ganske mye mindre, har spinklere nebb, og de undre ekstremitetene er gule (herav lokalnavnet ''gulfoting''). Den høres også lysere (mer høyfrekvent) enn svartbaken. Den blir omkring {{nowrap|51–61 cm}} lang og veier typisk {{nowrap|550–1 200 g}}. Vingespennet utgjør normalt {{nowrap|124–158 cm}}. Størrelsen varierer imidlertid med underarten.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> 

[[Fjærdrakt]]en er hovedsakelig hvit med fra mørkegrå til svart overside, avhengig av underarten. Tre av underartene opptrer i Norge; [[ssp]]. ''fuscus'' har svart overside og er mindre enn de to andre, med noe spinklere nebb, men med relativt lengre vinger (i forhold til kroppen) med svarte vingespisser. Den er utbredt fra [[Trøndelag]] og nordover (anslagsvis cirka {{nowrap|6 500}} par); ssp. ''intermedius'' har sotsvart overside og er utbredt ved kysten av [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]] (anslagsvis {{nowrap|21 500}} par). Vingespissene er svarte; mens ssp. ''graellsii'' har mørkegrå overside og er stort sett bare observert i begrenset antall hekkende i [[Nord-Norge]].<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)"/><ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

Rasene ''graellsii'', ''intermedius'' og ''barabensis'' er [[fireårsmåker]], mens rasene ''fuscus'' og ''heuglini'' er [[treårsmåker]].<ref name="Burger et al. (2020)"/>

Arten er [[opportunisme|opportunistisk]] og eter det meste, herunder [[fisk]], små akvatiske [[virvelløse dyr]], [[fugleegg]], fugleunger, [[smågnager]]e, [[bær]] og matrester etter mennesker på strender, rasteplasser og søppeldynger. [[Sild]] (''Clupea harengus'') er viktig når den er tilgjengelig. [[Hekkefugl]]er har en større tendens til å jakten føden på havet enn andre lignende måker, men fugler som hekker i innlandet ser ut til å klare seg bra uten sjømat. I [[Nordsjøen|Nordsjøområdet]] har dessuten ''[[Polybius henslowii]]'', en art av [[svømmekrabber]] (Portunidae), blitt en viktig ressurs til ernæring for sildemåka.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

Sildemåka er i all hovedsak knyttet til kyststrøk, og hekker ofte på øyer, holmer og skjær ute i havgapet, men også på flomøyer og sandbanker langs de større elvesystemene i innlandet. I hekkesesongen opptrer fuglene som regel i [[koloni|hekkekolonier]].<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> Anslagsvis {{nowrap|28 000}} par hekker i Norge, hvorav majoriteten befinner seg i [[Sør-Norge]].<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)"/> I innlandet hekker arten blant annet i [[Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem]], noe som omfatter flomøyene under [[Hønefossen]].

Arten ankommer hekkeområdene fra [[Mars (måned)|mars]] og framover, mens eggleggingen gjerne tar til fra sent i [[april]] ([[mai]] i Sør-Norge) til midt i [[juni]] (Nord-Norge). Hekkekoloniene er store i [[Europa|Nordvest-Europa]], men gjerne små i [[Russland]]. De legges gjerne til gressrike bredder, sanddyner, klippetopper og avsatser, bygninger og hustak med mer. Området er som regel godt vegetert, og redeplassen legges gjerne til tettere vegetasjon en hva tilfellet er for gråmåka i blanda kolonier. Redet bygges av strå, gress, småkvist, fjær og annet rask fuglene finner. Hunnen legger typisk {{nowrap|2–3}} egg, men færre om tilgangen på mat er dårlig. Det viser seg at avkom fra større egg har større overlevelsesevne. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|24–28}} dager og begge foreldrene ruger, og ungene får full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|30–40}} dager. Ungfuglene hekker først da de er omkring fire år gamle, og de kan leve til de blir opp mot 26 år.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

I Finland har avkommet (ssp. ''fuscus'') ekstremt høy [[dødelighet]], i det opp mot 70 [[prosent]] av ungene dør, som følge av en hittil uavklart [[sykdom]]. En undersøkelse antyder, at [[polyklorerte bifenyler]] (PCB) kan være en årsak, trolig akkumulert gjennom [[gresshopper]] der fuglene overvinter.<ref name="Hario, Himberg, Hollmén Rudbäck (2000)"/>

Sildemåka er [[trekkfugl]], og svært få individer tilbringer vinteren i Norge og på andre høye [[breddegrad]]er, selv om overvintring i Nordvest-Europa har blitt vanligere med årene. De fleste drar sørover.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> Fra Norge gjerne til [[Europa|Sørvest-Europa]] og [[Marokko]], og tildels innover mot [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Her trekker de ut av landet i [[august]]–[[oktober]], og kommer tilbake fra vinterkvarterene i [[Mars (måned)|mars]]-[[april]], men dette varierer noe med utbredelsen.