Redigerer Sigurd Senje (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Han debuterte som romanforfatter i [[1955]] med romanen ''Tabell tolv'', og brukte da navnet Sigurd Senje som [[Pseudonym|psevdonym]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye bøker|avis=Moss Avis|url=https://www.nb.no/items/0ead79887266a91e915e1d21f2b1467a?page=1|dato=1955-12-05|sitat=En av årets forholdsvis få romandebutanter skjuler seg bak psevdonymet Sigurd Senje. (---) Det er vel første gang den norske jernbane-etaten er kommet i søkelyset i norsk litteratur. Om den anonyme forfatter har rett, er et helt annet spørsmål.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19550914_11_213_1|tittel=Nye bøker|besøksdato=2021-05-02|dato=1955-09-14|verk=VG|forlag=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|sitat=(Sigurd Senje er et pseudonym).}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19550915_88_214_1|tittel=Nye bøker|besøksdato=2021-05-02|dato=1955-09-15|verk=Bergens Tidende|forlag=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|sitat=De tre debutantene er Peter Holm (lyrikk) og Sigurd Senje med en roman. Navnet er for øvrig et psevdonym. Den tredje er en novellist, Finn Aasen.}}</ref> Senere skiftet han etternavn også i [[folkeregisteret]].

Han skrev i alt 29 bøker. Foruten skjønnlitterære utgivelser og en rekke «dokumentarromaner» skrev han håndbøker for sjømenn, bind 2 av ''Bygdebok for [[Eidsberg]]'', romaner, dokumentarbøker, og lokalkultur- og naturhistorie i bøker som ''Vi i Østensjøbyen '' (1985), ''Akerselva, en veiviser til Miljøparken'' (1977, 1990) og ''Østmarka'' (1972, 1987). Boken ''Ekko fra Skriktjenn'' (1982) om [[Feldmann-saken]] ble filmatisert i 1987 som ''[[Over grensen (film)|Over grensen]]'', i regi av [[Bente Erichsen]].

Han fikk [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Kirke- og undervisningsdepartementets pris]] for sin første ungdomsbok ''Sleiven finner kursen'' (1959). Av hans 29 bøker var det 8 barne- og ungdomsbøker. ''Dum-dum-kuler'' (1972) og ''Quislings gutt'' (1973) var av-heroiserende dokumentarromaner fra krigen, med collageaktige innslag av tekster fra denne tiden.