Redigerer Sigurd Håkonsson Ladejarl (avsnitt)

== Forholdet til Håkon den gode og Eirik Blodøks ==
De eldste sagaene sier ikke noe om Håkon den godes forhold til [[Trøndelag]] eller [[Ladejarlene]]. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til [[Trøndelag]] og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref> Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.<ref>Gunnes, Erik: "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag.</ref> <ref>Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015, side 70.</ref> <ref> Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014). Landskapene utenfor et kjerneområde på Vestlandet styrte Harald indirekte gjennom allianser og jarler. Trøndelag la han angivelig under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson (Sandnes 2009)."</ref> <ref>Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein. Statsmann og kirkebygger, Oslo 1996: side 19 skrev: «Det heter seg tradisjonelt at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I virkeligheten var rikssamlingen en århundrelang prosess, og spesielt gikk det tregt med å innordne Trøndelag under rikskongens overhøyhet.»</ref> Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.<ref>Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.</ref> 

Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> <ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på [[Mære]] da han bød dem kristendommen.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning  omtales. <ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Håkon den godes saga, kapittel 13, side 84 -  https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=123&searchText=kirker</ref> 

Det er ikke noen grunn til å tro at religionen skulle være noe stridsspørsmål mellom Håkon den gode og Sigurd ladejarl.