Redigerer Sigbjørn Johnsen (avsnitt)

== Finansminister 1990–1996 ==
Da [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]] ble utnevnt den 3. november 1990, ble Johnsen [[statsråd]] i [[Finans- og tolldepartementet]]. Han ble en av få statsråder som ble sittende helt frem til regjeringen gikk av den 25. oktober 1996. Johnsen måtte snart hanskes med bankkrisen i 1991, da [[Den norske Bank]], [[Kreditkassen]] og [[Fokus Bank]] var nær en konkurs. Finansminister Johnsen sørget da for opprettelsen av [[Statens Banksikringsfond]] og [[Statens Bankinvesteringsfond]]. Bankene ble til slutt reddet, men aksjonærene mistet sine verdier, og staten satt igjen med eierskap i bankene.

Det brede skatteforliket i 1992 senket nivået, men utvidet grunnlaget for skatteinnkreving i Norge, og dempet den politiske debatten rundt dette temaet i noen år. Samme år måtte man motvillig gi opp fastkurspolitikken, men i 1993 begynte [[rente]]ne å falle, og man begynte å se den første positive utviklingen i den økonomiske krisen Norge hadde vært i siden slutten av 1980-årene. Arbeidsledigheten gikk ned, og i 1995 var Norge for første gang siden 1946 uten nettogjeld til utlandet.<ref name="NBL" />

På tross av flere gode resultater ble flere av Johnsens år som finansminister preget av parlamentarisk motstand, med flere seriøse mistillitsforslag. I den siste saken ble Johnsen reddet med 83 mot 80 stemmer, takket være fire utbrytere fra [[Fremskrittspartiet]]. Da Gro Harlem Brundtland gikk av som statsminister i 1996, ble Johnsen avløst av Jens Stoltenberg som finansminister i [[Thorbjørn Jaglands regjering]].