Redigerer Sidonius Apollinaris (avsnitt)

=== Karriere ===
Sidonius ble født i Lugdunum ([[Lyon]]) og tilhørte en gallo-romersk adelsfamilie. Han fikk den beste utdannelse og utmerket seg poesi og finere litteratur. Hans liv og bekjentskaper gav ham førstehånds kjennskap til det som foregikk i [[Romerriket]] på denne tiden. Hans far, Apollinaris (født ca. [[405]]), var prefekt i Gallia under keiser [[Valentinian III]] fra [[425]] til [[455]]. Han var igjen sønn av en annen Apollinaris, pretorianerprefekt i Gallia før [[409]], og en venn av dennes etterfølger [[Decimus Rusticus]].

Sidonius Apollinaris giftet seg ca. [[452]] med Papianilla, født ca. 432, datter av [[Avitus]], som var konsul og senere keiser,<ref>Gregorius av Tours: ''History of the Franks'', 2.21. Dette er bekreftet av ellers skrånende hentydning i Sidonius' egen ''Epistuale'' 2.2.3.</ref> og kusine av en Papianilla, hustru til [[Tonantius Ferreolus]], pretorianerprefekt i Gallia. Da Avitus i [[457]] ble frarøvet keiserverdigheten av Majorianus, og denne også tok herredømme over [[Lyon]], lå også Sidonius' skjebne i den nye keiserens hender. Hans kunnskaps ry førte imidlertid til at Majorianus behandlet ham med den største respekt. Til gjengjeld komponerte Sidonius en [[panegyrikk]] (lovtale) til hans ære (slik han tidligere hadde gjort for Avitus), noe som skaffet ham en statue i [[Roma]] og tittelen greve. I [[467]] eller [[468]] belønnet keiser [[Anthemius]] Sidonius for en ny keiserlig panegyrikk ved først for en periode å forfremme ham til embetet urbanprefekt av Roma, og deretter til patrisier og senator. I 470 eller [[472]], mer for hans politiske enn for hans [[teologi]]ske evner, ble han valgt til å etterfølge [[Eparchius]] i bispesetet i Auvergne (i dag [[Clermont-Ferrand]]). De fleste av de tidligere biskopene her hadde blitt gjort til helgener av kirken, så også hans forgjenger, sankt [[Namatius]] (biskop [[446]]-[[462]]), som hadde grunnlagt Clermonts første katedral. Sidonius Apollinaris var ingen religiøs mann. Valget av ham skyldtes sannsynligvis mer hans innflytelsesrike kontakter og hans utrettelige anstrengelser for å beholde dette hjørnet av Gallia under Romerriket.

Da byen ble erobret av [[goterne]] i [[474]], ble Sidonius tatt til fange, ettersom han hadde deltatt aktivt i forsvaret, men han ble etterpå gjeninnsatt av [[Euric]], goternes konge, og han fortsatte å styre bispesetet til sin død.

Sidonius' slekt har blitt ettersporet over flere generasjoner, fra hans bestefar på farssiden i sen romersk tid til fallet i anseelse på [[500-tallet]] under [[frankerne]]. Han synes å være en etterkommer av en annen Apollinaris, prefekt av Gallia under [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] mellom [[337]] og [[340]].