Redigerer Shunga (avsnitt)

== Syndige gleder? ==
«Når shunga vurderes er det viktig å fjerne strenge holdninger om seksualitet som har vært en fundamental del av vestlig kristen kultur så lenge. Selv om trykt shunga var offisielt forbudt i Japan etter 1722, var det i stor grad tolerert – faktisk, i løpet av tre århundrer av dens popularitet ble mange tusen bilder framstilt i en rekke formater: bøker i flere bind, innbundne album, tidvis utvekslet som bryllupspresanger, malte håndskruller, og sett med trykk i lite format muligens solgt i hylster.»<ref name="bbc" />
|}
Shunga har sin opprinnelsen i [[oldtiden]]s [[Kina]]. Det er antatt at shunga ble opprinnelig inspirert av illustrasjoner fra [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesiske medisinske håndbøker]], en prosess som hadde sitt opphav i [[Ashikaga-perioden]] ([[1336]] til [[1573]]). [[Zhou Fang]], den store [[Erotikk|erotiske]] maleren under Kinas [[Tang-dynastiet]], er også antatt å ha hatt sin innflytelse. Han, som mange andre tilsvarende kunstnere på denne tiden, tenderte å overdrive størrelsen på genitalene, et vanlig trekk i shunga. Mens den bokstavelig meningen av «shunga» er betydningsfullt, det er en sammentrekning av ''shunkyū-higi-ga'' (春宮秘戯画), den japanske uttalen for det kinesiske settet av tolv bokskroller som avbildet tolv seksuelle akter som kronprinsen hadde fått utført som et uttrykk for [[yin og yang]].<ref name="Helsinki" />

I Japan går shunga tilbake til [[Heian-perioden]] (794 til 1185). Ved denne tiden var det reservert for hoffklassen. Via mediet av narrative håndskroller ble seksuelle skandaler fra det keiserlige hoff eller fra klostrene avbildet, og figurene tenderte å være begrenset til hoffolket eller munker.<ref name="Helsinki" />
[[Fil:Couple in Winter Shunga by Suzuki Harunobu c1770.jpg|venstre|miniatyr|Par i vinter shunga av [[Suzuki Harunobu]]]]
Stilen nådde sitt høydepunkt under [[Edoperioden]] (1603 til 1867). Takket være teknikken trykking fra [[tresnitt]], økte kvaliteten og kvantiteten dramatisk.<ref name="Helsinki" /> Det var gjentatt forsøk fra myndighetene å undertrykke shunga, først var en forordning utstedt av [[Tokugawa-shōgunatet]] i [[1661]] som forbød, blant andre ting, erotiske bøker kjent som ''kōshokubon'' (好色本). Mens andre [[sjangre]] som ble dekket av forbudet, verker som kritiserte [[daimyō]]er (lokale føydalherrer) eller [[samurai]]er (krigeraristokratiet), ble drevet ned i undergrunnen, fortsatte shunga å bli produsert med en del vanskeligheter. Forbudet av [[1722]] var langt strengere; det forbød all produksjon av nye bøker om ikke bykommisjonæren ga tillatelse til, og etter dette forsvant også shunga ned i undergrunnen. I flere tiår etter forbundet oppfordret utgivernes laug sine medlemmer om ikke å selge erotisk litteratur, likevel synes det som om både produksjonen og salget fortsatte å blomstre.<ref>Kornicki, Peter F. (2000): ''The Book in Japan: A Cultural History from the Beginnings to the Nineteenth Century''. Honolulu: University of Hawaii Press. ISBN 0-8248-2337-0. s. 331–353</ref> Ytterligere forsøk på å forhindre produksjonen ble gjort med [[Kansei-reformene]] på [[1790-tallet]].<ref>[http://www.willamette.edu/~rloftus/temporeforms.html «The Kansei and Tempo Reforms»]</ref><ref>[http://www.britishmuseumshoponline.org/content/ebiz/britishmuseumonlineshop/resources/books/Shunga/files/assets/basic-html/page11.html «Picturing sex in Japan, 1600-1900»] {{Wayback|url=http://www.britishmuseumshoponline.org/content/ebiz/britishmuseumonlineshop/resources/books/Shunga/files/assets/basic-html/page11.html |date=20150602040021 }}, ''British Museum''</ref>

[[Fil:Katsushika Hokusai - Fukujuso.jpg|thumb|«To elskende», [[tresnitt]] av [[Katsushika Hokusai]], i en serie på tolv bilder (''fukujuso'') cirka [[1815]]]]
Da innflytelsen av vestlig kultur og teknologier nådde Japan på begynnelsen av [[Meijiperioden]] ([[1868]]–[[1912]]), særlig med importen av teknikker for fotoreproduksjon, fikk det betydelige konsekvenser for shunga. For en tid ble [[Blokktrykk|trykking fra tresnitt]] fortsatt benyttet, men figurene i illustrasjonene begynte å få vestlige klær og hårfrisyrer.<ref>Munro, Majella (2008): ''Understanding Shunga'', ER Books, ISBN 978-1-904989-54-7, s. 92</ref> Til sist kunne ikke lenger shunga konkurrere med erotiske fotografier, noe som førte til dens nedgang.

Kunsten med shunga har inspirert [[Shōwaperioden]] ([[1926]] til [[1989]]) og [[Heiseiperioden]] ([[1989]] og framover), eller den moderne periodisk kunst som i Vesten er kjent som ''[[hentai]]'', og som i Japan er kjent som ''jū hachi kin'', det vil si «kun for 18 år og eldre». Hentai er kortformen for ''hentai seiyoku'' og betyr «perverst seksuelt begjær», og henspiller på japanske [[tegneserie]]r og [[tegnefilm]]er (''[[manga]]'' og ''[[anime]]'') med minimal kunstnerisk verdi og særdeles eksplisitt skildring av seksuelle handlinger og [[Seksuell fetisjisme|fetisjer]].<ref>McLelland, Mark: [http://wwwsshe.murdoch.edu.au/intersections/issue12/mclelland.html «A Short History of ''Hentai''»] i: ''Intersections: Gender, History and Culture in the Asian Context'', utgave 12, januar 2006.</ref>