Redigerer Setring i Loen (avsnitt)

==Setrene==
[[Fil:Bødalsseter 1986.jpg|mini|Bødalen med Bødalseter. ]]
Setring dreier seg om å utnytte godt utmarksbeite som helst ligger høyere opp i landskapet enn gården selv. Ved Lovatnet dreier det seg like mye om å utnytte beite i samme høyde som gården, beite på steder der det ikke var plass eller trygt nok for å plassere en gård. Snøras kommer selvfølgelig om vinteren, og stein og fjell raser helst når det fryser på om høsten.
 
Driften av gårdene rundt Lovatnet var i stor grad basert på utnytting av utmarka, både den nær gården og langs vannet, og ikke minst til fjells. Setrene lå dels ved vannet, dels i dalene opp mot fjellet. Bødal, som var den av gårdene som hadde flest bruk, hadde felles setergrend på [[Bødalsseter]], som lå samlet på ei slette foran [[Bødalsbreen]], 588 m.o.h. og med isbreer rundt på alle kanter. 
Gården Nesdal hadde sine setrer i Nesdalen som går opp i retning sørvest fra gården. Gården hadde flere setrer som lå i ulik høyde oppover mot fjellene: Bakkesetra 270 m.o.h, Framsetra 408, Utigardsetra 334 og Ruteflotsetra 425 moh ligger her i rekkefølge oppover en V-dal. Og bare noen hundre meter unna går fjellene opp i 1700 og 1800 m.o.h. Bare på Utigardsetra står det i dag (2021) bygninger igjen, ifølge Norgeskart.no. Både Nesdal og Bødal hadde dessuten [[sommerfjøs]] (eller ''gardfjøs'' som det sies i Loen) i utmarka nær gårdene. For Nesdal lå de riktignok et stykke unna, og de måtte i båt, til Kjenndalen, der "Kjenndalsfjøsene" enda står. Også rundt bøen på Bødal var det sommerfjøs, men de er borte.<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=10&lat=6874624.61&lon=74848.90&sok=Ruteflots%C3%A6tra&markerLat=6880478.344046524&markerLon=78694.47983984472&p=searchOptionsPanel Norgeskart.no]</ref> 

Gården Hogrenning hadde Hogrenningsetra i fjellet øst for gården. Gården Haugen hadde beiterett på Tyvasetra sammen med gården Tyva som lå litt nord for Lovatnet. 

Reisen til setra foregikk ofte ved at kuene ble fraktet i båt på Lovatnet. På gården Sæten hadde bøndene Breng som sin felles setergrend. Men beitet på Breng var ikke nok, og stedet ble lett rammet av tørke. Da ble kuene flyttet til den andre siden av vannet, tre brukere flyttet dem til Nesbøen, de andre flyttet til Vikane litt lenger nord. På Helset hadde de seter rett over vannet, på et sted som kalles Selbøen. Og fra gården Sande setret de på Sandestøylen som lå på motsatt side av vannet, mellom Vikane og Nesbøen.