Redigerer Senterungdommen (avsnitt)

== Historie ==
Tidlig på året i 1948 ble det avholdt en konferanse på Konnerudkollen, og det var dette som ble starten på ungdomsarbeidet i [[Bondepartiet]]. I året forut hadde generalsekretær i [[Bondepartiet]], [[Einar Hovdhaugen]], reist rundt og lagt grunnlaget for om lag 200 slike ungdomsgrupper.

Partiet var på dette tidspunktet det eneste, med unntak av [[Kristelig Folkeparti]] som ikke hadde egen ungdomsorganisasjon. I forbindelse med [[Bondepartiets]] landsmøte i mars i 1949 ble det bestemt at en skulle forsøke å etablere en slik organisasjon. Den 14. mars ble det holdt et konstituerende møte i Ingeniørenes Hus i Oslo. Dette var forberedt av et landsarbeidsutvalg med formannen fra Oppland-gruppen, [[Sverre Vaule]] fra [[Biri]]. På møtet ble det laget forslag til vedtekter for en egen organisasjon.

Til stede på møtet var også representanter for de svenske og finske organisasjonene, riksdagsmennene Ahti Karjalainen fra Finland og Gunnar Erichsson fra Sverige.

På møtet ble det uttrykt en del skepsis til om tiden var inne for en egen organisasjon. Enkelte mente man fortsatt var for svak. Men det vektigste argumentet var at man var redd for å danne en konkurrerende organisasjon til andre ungdomsorganisasjoner på landsbygda, slik som [[Norges Bygdeungdomslag]] og [[Noregs Ungdomslag]]. På den andre siden trakk man frem at det var viktig at [[Bondepartiet]] fikk en egen slagkraftig ungdomsbevegelse.

Et annet spørsmål var navnet på organisasjonen. Det kom forslag om Bygdefolkets Ungdomsfylking, Bygdefolkets politiske Ungdomsfylking, Bondeoartiets Ungdomsgrupper, Bygdefolkets Ungdomsforbund og Bondepartiungdommen. Det ble til slutt det første nevnte forslaget som gikk av med seieren i avstemningen.

Til formannsvervet var det to kandidater; [[Sverre Vaule]] og [[Per Borten]]. Vaule ble valgt med 17 stemmer mot 16 stemmer som ble avgitt for Borten. De andre styremedlemmene ble [[Hans Tvedten]] fra [[Vestfold]], [[Karl Haugen]] fra Trøndelag, [[Magny Müller]] fra [[Hedmark]] og [[Kåre Løfsgård]] som studieleder. Løfsgård ble med dette den første landssekretæren for Bygdefolkets Ungdomsfylking, en jobb han hadde i fem år.

Et par år etter stiftelsesmøtet var det om lag 170 lokallag i BUF, med særlig mange lag på Østlandet og i Trøndelag. Organisasjonsarbeidet gikk noe senere på Vestlandet og Sørlandet.