Redigerer Senimpresjonisme (avsnitt)

== Definere senimpresjonisme ==
[[Fil:Camille Pissarro 016.jpg|thumb|[[Camille Pissarro]], ''Høyraking ved Eragny,'' 1889, privat samling.]]
Begrepet «senimpresjonisme» eller «postimpresjonisme» ble først benyttet i [[1906]],<ref name="Brettell_21"/><ref name="Morrin"/> og på nytt i 1910 av Roger Fry i tittelen av en utstilling av moderne franske malere: «Manet and the Post-Impressionists», organisert av Fry for [[Grafton-galleriet]] i [[Mayfair]], London.<ref name="Boyle-Turner"/><ref>[https://archive.org/details/manetpostimpress00graf ''Manet and the post-impressionists''; Nov. 8 to Jan. 15, 1910-11, Grafton Galleries, London], Archive.org</ref> Tre uker før Frys utstilling hadde kunstkritikeren [[Frank Rutter]] benyttet betegnelsen «postimpresjonisme» på trykk i ''Art News'' for 15. oktober 1910 for en omtale av Salon d'Automne og hvor han beskrev [[Othon Friesz]] som en «postimpresjonistisk leder».

De fleste kunstnere i Frys utstilling var yngre enn impresjonistene. Fry forklarte senere at «Av bekvemmelighetshensyn var det nødvendig å gi disse kunstnere et navn, og jeg valgte navnet postimpresjonisme, som det vageste og det minst førende. Dette uttrykte kun deres posisjon i en tid relativt til impresjonistbevegelsen.»<ref>Gowing, Lawrence (2005): ''Facts on File Encyclopedia of Art: 5''. New York: Facts on File, ISBN 0-8160-5802-4, s. 804</ref> John Rewald begrenset rekkevidden til årene mellom [[1886]] og [[1892]] i hans nyskapende og omfattende utgivelse: ''Post-Impressionism: From Van Gogh to Gauguin'' (1956). Rewald betraktet dette som en fortsettelse av hans undersøkelse fra 1946, ''History of Impressionism'', og pekte på at et «påfølgende bind dedikert til den andre halvpart av den postimpresjonistiske periode»:<ref name="Rewald">Rewald, John (1978): ''Post-Impressionism: From Van Gogh to Gauguin'', revidert utgave: Secker & Warburg, London, s. 9.</ref> ''Post-Impressionism: From Van Gogh to Gauguin'' ville følge etter. Dette bindet ville utvide perioden til å dekke andre kunstneriske bevegelser som var avledet fra impresjonismen, skjønt begrenset til slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Rewald fokuserte på slike framstående tidlige senimpresjonister aktive i Frankrike som Van Gogh, Gauguin, Seurat, og [[Odilon Redon|Redon]]. Han utforsket deres innbyrdes forhold foruten også de kunstneriske sirkler de frekventerte til (eller var i opposisjon til), inkludert:

* Nyimpresjonisme: latterliggjort av samtidig kunstkritikere foruten også av pointillistiske kunstnere; Seurat og Signac ville ha foretrukket andre betegnelser, eksempelvis divisjonisme.
* [[Cloisoninisme]]: et begrep av kort varighet som ble introdusert i 1888 av kunstkritikeren [[Édouard Dujardin]] for å fremme verkene til Louis Anquetin, og senere også ble benyttet på samtidige verker av hans venn [[Émile Bernard]].
* [[Syntetismen]]: et annet begrep av kort varighet, innført i 1889 for å adskille de nyere verkene til Gauguin og Bernard fra de mer tradisjonelle impresjonistene som stilte ut sammen med dem på Café Volpini.
* [[Pont-Aven-skolen]]: innebar ikke noe mer enn at kunstnerne involvert hadde arbeidet sammen for en tid ved Pont-Aven eller andre steder i Bretagne.
* [[Symbolisme]]: et begrep som ble varmt ønsket velkommen av ledende kunstkritikere i 1891 da Gauguin ga slipp på syntetismen så snart han var hyllet som leder av symbolsk maleri.

I tillegg, i hans innledning til senimpresjonismen, fremmet Rewald for et andre bind som skulle omhandle [[Henri de Toulouse-Lautrec|Toulouse-Lautrec]], [[Henri Rousseau]] («le Douanier»), [[Les Nabis]] (eller Nabisgruppen; en gruppe avantgardiske senimpresjonister som preget trykk og [[litografi]], og kan bli sett på som en fortropp til [[jugendstil]])<ref>Boyer, Patricia Eckert (1989): ''The Nabis and the Parisian Avant-Garde'', Rytgers Univ Press, ISBN 978-0-8135-1380-5.</ref> og [[Paul Cézanne|Cézanne]], foruten også [[fauvisme]] og den unge [[Pablo Picasso|Picasso]], og [[Paul Gauguin|Gauguin]]s siste reise til [[Stillehavet]]. Det hadde til hensikt å dekke perioden til minst det første tiåret av 1900-tallet, men dette bindet forble uferdig.