Redigerer Selvregulering (avsnitt)

== Generelt om selvregulering ==
Regulering er et videre begrep enn [[selvkontroll]] (altså bevisst impulskontroll), og tar i tillegg hensyn til et mål. Selvregulering er en prosess som ''overstyrer'' de vanlige konsekvensene av en impuls fremfor å forhindre at impulsen fremkommer. Dette kan belyses med et eksempel: Det å se andre [[Røyking|røyke]] (aktiverende [[stimulus]]) kan frembringe et røykesug (en latent motivasjon) og skape en impuls om å røyke «en røyk til», men en person som prøver å slutte å røyke vil ved hjelp av selvregulering i stedet sette i gang tiltak for å overstyre den etterfølgende responssekvensen og dermed forhindre at man røyker enda en røyk. Dette er et eksempel på '''selvstopping''', som er den enkleste formen for selvregulering.

[[Menneskeslekten|Mennesker]] regulerer seg selv i henhold til idealer, mål, andre personers forventninger og andre standarder. Dette belyser at selvregulering er dynamisk og at mange tankeprosesser er involvert. I fravær av regulering vil en person respondere på en bestemt situasjon på en viss måte, enten på grunnlag av [[læring]], [[vane]] eller tilbøyelighet. Selvregulering forhindrer at denne responsen forekommer, og bytter den ut med en annen respons.

Selvregulering har fått økende popularitet innen [[helsepsykologi]]en de siste 20 årene.{{Når}} Nye [[Teori|teorier]] og ny [[forskning]]{{Utdyp}} har økt forståelsen av selvregulering betraktelig, og selvreguleringsmodeller har blitt brukt i en rekke temaområder, som for eksempel [[utdannelse]], behandling av [[avhengighet]]slidelser og emosjonell kontroll.