Redigerer Selotere (avsnitt)

== Historie ==
I sitt verk ''Den jødiske krig'' (ca. 75)<ref>Josefus: [http://earlyjewishwritings.com/text/josephus/ant18.html ''Antiquities''], bok XVIII</ref> hevdet den jødiske historikeren [[Josefus]] at det var tre framtredende jødiske sekter i Judea på hans tid: [[fariseere]], [[sadukeere]], og [[esseerne]]. Selotene var da den «fjerde sekt», grunnlagt av den jødiske lederen [[Judas av Galilea]] (også omtalt som Judas av Gamala) som i år 6 e.Kr. gikk mot [[Kvirinius]]’ folketelling grunnet hans skattereform, kort tid etter at Romerriket gjorde tetrarkiet til [[Herodes Arkhelaos]] til en [[romersk provins]]. Judas oppfordret jødene til ikke å registrere seg hos romerne, og de som likevel gjorde det, fikk sine hus brent ned og buskapen sin stjålet av hans tilhengere. Disse hendelsene er diskutert av Josefus og omtalt i ''[[Apostlenes gjerninger]]''. To av sønnene til Judas av Galilea, Jakob og Simon, var involvert i et opprør og ble henrettet av [[Tiberius Alexander]], prokurator (forvalter) av provinsen Judea fra 46 til 48.<ref name="Ben-Sasson">Ben-Sasson (1976): ''A History of the Jewish People'', s. 275</ref>

I henhold til Josefus var selotene «enig i alle andre med fariseiske forestillinger; men de hadde en ukrenkelig tilknytning til frihet, og sa at Gud er deres eneste hersker og herre.»<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'', 18.1.6</ref>

I henhold til ''Jewish Encyclopedia'' var Judas «ansett som grunnleggeren av selotene», men «I de opprinnelige kildene er det imidlertid ingen slik identifikasjon klargjort noen steder, og spørsmålet er knapt stilt i forholdet mellom [[Sikariere|sikarierne]], de som fremmet den fjerde filosofi, og selotene. Josefus selv i hans generelle oversikt over de ulike gruppene av frihetskjempere (''Den jødiske krig'', 7:268–70) listet sikarierne først, mens han derimot nevner selotene sist.»<ref name="jewishencyclopedia">Kohler, Kaufmann (1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/15185-zealots «Zealots (Hebrew, Ḳanna'im)»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

Det var under lederskapet til Judas og hans sønner at selotene ble et aggressivt og ubøyelig politisk parti som ikke inngikk kompromisser og ikke ville ha fred med Roma. Det var de som ville tvinge fram «himmelens kongerike», det vil si et religiøst kongerike styrt av Gud, ved «makt og vold».<ref name="jewishencyclopedia"/> Da opprøret mot romerne brøt ut, var det et forbund av bondebanditter som ble til selotene og som utfordret autoriteten til yppersteprestene og ledende fariseere, inkludert Josefus. Moderne forskere har tendert til å samle mange, og til dels svært ulike opposisjonelle jødiske grupper sammen under betegnelsen «seloter». Den gruppen som Josefus kalte seloter, og som selv kalte seg det og som var ledet av Judas fra Galilea og hans sønner, var de som kom til å spille en rolle i opprøret mot romerne.<ref name="Horsley_217">Horsley & Hanson (1985): ''Bandits, Prophets, and Messiahs'', s. 217</ref> 

[[Fil:Siege of Jerusalem (70 CE)-en.svg|thumb|Romernes angrep på Jerusalem i 70.]]
Fra Josefus' rapport synes det som om opprinnelsen til selotene kan dateres til vinteren 67-68 da de romerske troppene var i begynnelsen av å gjenerobre Judea. Innledningsvis hadde det jødiske opprøret vært vellykket, romernes forsøk på å ta Jerusalem ble slått tilbake, og det var først sommeren og høsten 67 at jødisk motstand i Galilea var blitt slått ned.<ref name="Horsley_217"/> Med Galilea sikret vendte Vespasianus oppmerksomheten mot Judea fra nordvest og etter hvert som romerne avanserte, flyktet stadig større antall av jødiske bønder foran og slo seg sammen i røverbander. De inntok og samlet seg i Jerusalem. De truet yppersteprestene som styrte byen, men som etter hvert mistet kontrollen til selotene.<ref>Horsley & Hanson (1985): ''Bandits, Prophets, and Messiahs'', s. 218</ref> Flyktninger til Jerusalem kom i mer enn en bølge. Josefus noterte at «Nye bander fra landet slapp inn i byen og slo seg sammen med den langt større banden innenfor, som mistet ingen muligheter for skjendige forbrytelser.» (''Den jødiske krig'', 4.138)<ref name="Horsley_220">Horsley & Hanson (1985): ''Bandits, Prophets, and Messiahs'', s. 220</ref>

Josefus kom med en meget nedsettende framstilling av deres aktiviteter i Jerusalem forut for romernes ødeleggelse av byen som han karakteriserte som et «terrorregime». Johannes fra Gush Halav (Gisj i øvre Galilea) hadde bekjempet romerne i Galilea, sluppet unna, og i henhold til Josefus kommet til Jerusalem og hans fanatiske tro på at romerne ikke kunne storme Jerusalems byer inspirerte byens menn.<ref>Flavius Josephus (2004): [https://books.google.no/books?id=N-oBeqI1KLEC&pg=PA232&lpg=PA232&dq=He+affirmed+that+the+affairs+of+the+Romans+were+in+a+weak+condition,+and+extolled+his+own+power&source=bl&ots=rZzT2CAHRm&sig=jAnToJSKlxJN20YJDgR87sbMQJ0&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwirtI7bzJ_fAhXGFiwKHXRlDsEQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=He%20affirmed%20that%20the%20affairs%20of%20the%20Romans%20were%20in%20a%20weak%20condition%2C%20and%20extolled%20his%20own%20power&f=false ''The Great Roman-Jewish War''], Courier Corporation, IV, 3, s. 232</ref>  Johannes forsøkte å gjøre seg til konge av Jerusalem, men ble utfordret i april 69 av [[Simon Bar Giora]]. De ble på sin side utfordret av en tredje fraksjon ledet av [[Eleazar ben Simon]]. Selotene utkjempet en innbyrdeskrig om makten. Isteden for å samarbeide om forsvaret av byen under en hærfører, ble styrkene splittet opp i seksjoner, hver ledet av adskilte og uforsonlige høvdinger. For å tvinge de mer fredfylte borgerne av Jerusalem til å handle satte selotene i sitt sinne kornlageret i brann, forsyninger som var absolutt nødvendige for å overleve romernes beleiring.<ref name="jewishencyclopedia"/>

Den romerske beleiringen av Jerusalem, ledet av [[Titus]], sønn av Vespasianus, var over den 30. august 70.<ref>Bunson, Matthew (1995): [https://books.google.co.uk/books?id=HsrGEFpW80UC&pg=PA212 ''A Dictionary of the Roman Empire''], OUP USA, s. 212</ref> Det store tempelet ble brent ned og ødelagt, og romerne stormet byen og herjet den nedre delen. De av opprørslederne som overlevde den romerske stormingen ble ført til Roma i kjettinger. [[Titusbuen]], som feiret den romerske plyndring og ødeleggelse av Jerusalem og templet står fortsatt i Roma. Byens erobring var fullført den 8. september 70.