Redigerer Selkvinnen (avsnitt)

==Om filmen==
''Selkvinnen'' regnes i dag som en legendarisk norsk [[Kalkun (film)|filmkalkun]]. Den fikk svært dårlige anmeldelser etter premieren, noe som førte til at den ble klippet på nytt og forsøkt re-lansert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/50b19145c0546270a34e3e5bb9bdbaf5?page=185&searchText=%22Marie%20Hamilton%22|tittel=Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år|besøksdato=2020-05-29|forfattere=Lars Thomas Braaten|dato=1995|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Mest kjent er den som «den første og eneste norske film som har gått nedenom med offisiell attest for slett kvalitet».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27772/MASTEROPPGAVExMEDIEVITENSKAPxHxSTENx2009x-xxISTEINxSxREFSETHx.pdf?sequence=2 Øistein Refseth: Filmanalyser (s. 5), masteroppgave i medievitenskap, 2009]</ref>

''[[Arbeiderbladet]]'' skrev 17. november 1953: «Aamodt har vært snill som har satt opp filmen i sentrum. Men hverken (oppsetning på) [[Saga kino|Saga]] (Kino), fogdedatterens svømmetur i det 17. århundres undertøy eller en blond og naken selkvinne som stiger opp av havet vil kunne redde denne norske filmen i havn. Dertil er den for klosset og ufrivillig komisk i sitt ukunstneriske forsøk på å smelte sammen en serie dokumentariske opptak fra fuglejakt, hvalfangst og værforhold på Færøyene med en historisk skildring av Nålsøy Pers (Lauritz Falk) og noen andre kjekke færingers opprør mot det danske handelsmonopols åk. (...) For en yrkespsykolog kan det muligens være av interesse at denne filmen, over hvilken Leif Sindings ånd svever, selv om hans navn ikke blir nevnt i noen fortekster, handler om et lite folks kamp mot fremmede undertrykkere».<ref>[https://www.nb.no/items/3bbbbf4d80bc06c6512a31ea1d1f4f8b?page=3 Selkvinnen på Saga], Arbeiderbladet, 17. november 1953</ref>

''[[Dagbladet]]'' skrev den 17. november 1953: «...det nytter ikke med bare sidrumpete broker, toppluer og måkeskrik. Det er bittert å måtte si det, men med «Selkvinnen» går norsk film helt til bunns, som det ikke har gjort det siden krigen. (...) Man skulle nesten ha statsstøtte for å se denne filmen! (...) Holst Jensen og Jack Fjeldstad minner en i små roller om at det tross alt har vært laget film i Norge før».{{tr}} Etter sin medvirkning i ''Selkvinnen'' mottok Fjeldstad Statens filmstipend.<ref>{{NBL|Jack_Fjeldstad|Jack Fjeldstad}}</ref> 

''Selkvinnen'' regnes som filmen som gjorde slutt på en statlig filmfinansieringsordning der filmer ble privat finansiert, lagt frem for en komité, kvalitetsmessig godkjent, og fikk finansieringen dekket av det offentlige. Dette var den første filmen som ikke fikk slik godkjennelse, og oppstyret førte til at ordningen ble endret.