Redigerer Seljord kirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
Seljord kirke har vært hovedkirken i Seljord gjennom århundrer, og kirken ligger sørøst for og på grunn avstått fra Prestegården ([[gnr]]. 1 i Seljord), også kalt ''Skornes'' og tidligere også ''Skorvenes'' (DN X:754),<ref name="DN X:754"/> fordi gården ligger på et [[nes]] som dannes av elvene Vallaråi og Kivleåi under [[Skorve]]fjellet (ca. {{formatnum:1370 [[moh]].}}), også kalt ''Skore''. Dette er i sentrum av tettstedet Seljord, litt nordvest for Kyrkjejordet og rett nord for Klokkarstogomoen.

Seljord må ha vært et viktig kirkested, for her sto det to steinkirker på samme plassen i middelalderen, slik som [[Søsterkirkene på Granavollen]] står den dag i dag.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Seljord kirke blir av Iversen & Brendalsmo (2020) indentifisert som ei tredingkirke under Eidsivatingslagen.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> [[Treding]]en (av norr. ''þriðjungen'') var et slags storsogn i en tidlig fase, før prostiene oppsto i 1223. Ifølge [[kristenretten]] var tredingen en grunnenhet for en bestemt type hovedkirke.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Dette styrker også teorien om at Seljord kirke ble reist i årene 1150–1180, siden dette åpenbart har med opprettelsen [[Nidaros erkebispedømme]] og utskillelsen av Hamar bispedømme å gjøre i 1152/1153. En middelderbrev datert [[29. november]] [[1538]] Sillegjord ([[Diplomatarium Norvegicum|DN XI: 650]]) bekrefter at ''Jens Lauritssøn'' var [[prost]] i ''Sillegjord'' på den tiden.<ref name="DN XI:650 (1538)"/>

=== Olavskirken ===
[[Fil:Seljord kirke altertavle 1588.jpg|miniatyr|venstre|[[Altertavle]]n fra 1588 i Seljord kirke.{{foto|Ukjent/Riksantikvaren}}]]
[[Fil:Seljord kirkes grunnplan Chr Christie 1879.jpg|miniatyr|Seljord kirkes grunnplan, utsnitt av opptegning gjort av Christian Christie i 1879.{{foto|[[Christian Christie]] / [[Riksantikvaren]], 2012}}]]
Kirken har rektangulært [[kirkeskip|skip]] og et smalere, lavere og ganske kvadratisk [[kor (arkitektur)|kor]] med [[apsis]].<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet måler innvendig {{nowrap|11,6 x 7,3 meter}} og koret {{nowrap|4,7 x 4,1 m}}, mens apsidens (som ikke har halvkuppelhvelv) dybde måler cirka {{nowrap|2,45 m}} og har høy avtrappet sokkel med skråfas.<ref name="Ekroll (1997)"/> De andre murene går rett ned på fundamentet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet bærer en tjærebredt [[takrytter]] med [[klokkestue]] midt over mønet, satt opp i 1710. Foran vestgavlen står et lite [[stavverk|stavbygd]] [[våpenhus]], reist der av mye eldre stavdeler i løpet av tidsrommet 1623–1634.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Stolper og svill er sekundære,<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> men det finnes ingen holdepunkter for en tidligere [[stavkirke]] på kirkestedet. Det hersker imidlertid en teori om at stavverket kom fra det nedlagte St. Laurentius-kapellet (også kalt [[Kovadøl kapell]]) ved Kovadølen (gnr. 33 i Seljord).<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> [[Jens Nilssøn]] omtalte kapellet som nedlagt i 1595 (([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#389|JN 389]])), og under restaureringen av våpenhuset i 1967–1968 kom det ikke fram noe som motsier denne teorien.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Restaureringen ga våpenhuset [[svalgang|sval]] på begge sider.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Skipet har både vestportal og sørportal, men sistnevnte er gjenmurt.<ref name="Ekroll (1997)"/> Under restaureringen i 1965–1972 ble det vurdert å åpne opp sørportalen i skipet igjen, men etter en totalvurdering ble det bestemt ikke å gjøre det allikevel. Dette ble begrunnet med at vinduet som satt der hadde bevaringsverdig som det var.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Koret har sørportal.<ref name="Ekroll (1997)"/> Korbuen er bevart og har recess på siden mot skipet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Vinduet i apsiden er det eneste bevarte, men både skip og kor har vindu i sørveggen.<ref name="Ekroll (1997)"/> Begge disse har blitt utvidet, sist i 1831. I tillegg har den vestre gavlveggen ei høy og smal [[lysglugge]] mot loftet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Kirken ble omfattende restaurert og renovert i årene 1965–1972, under ledelse av Riksantikvaren.<ref name="Muri (1971)"/> Den var dessverre verken tid eller økonomiske midler til å foreta noen utgravninger under kirkegulvet, selv om dette ble åpnet på grunn av reparasjoner. Grunnen ble imidlertid forseglet.<ref name="Muri (1971)"/>

Klokkestua i takrytteren skal opprinnelig ha hatt to [[klokke (for å lage lyd)|klokker]].<ref name="Flatin (1942)"/> Ei stor klokke skal ha blitt omstøpt i 1773 og ha vært i allmuens eie.<ref name="Flatin (1942)"/> Den hevdes å ha spesielt fin klang.<ref name="Flatin (1942)"/> Den andre skal ha blitt sendt til [[København]] for omstøpning i sogneprest Bruns tid,<ref name="Flatin (1942)"/> før kongen solgte kirkene i 1723, men bøndene ville ikke innløse den, så klokka ble solgt for innløsningssummen til [[Onsøy kirke]] i [[Smålenene]].<ref name="Flatin (1942)"/> Også i [[1853]] måtte klokka støpes om, og lensmann Grave fikk [[21. november]] samme år jobben med å ordne det på billigste måte. Han meldte tilbake i et møte [[15. januar]] [[1855]] at klokka var ferdig og at det kostet 130 [[speciedaler]]. På det samme møtet ble det også blant annet bestemt at prekestolen skulle males og takrytteren tjærebres.<ref name="Flatin (1942)"/> Orgel fikk kirka i 1880.

Kirken har gammelt og enkelt inventar, med blant annet [[Norge]]s eldste ettereformatoriske [[altertavle]], trolig malt i [[Tyskland]] i [[1588]]. Motivet er [[Moses]] og [[Aron]] og tavlene med [[de ti bud]]. I toppen av maleriet lyser [[Jahve|Jahve-symbolet]] over brødrene.<ref name="Øverland (1995)"/> De to gipsfigurene som ble satt opp i kirken i [[1886]] forestiller apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]] og er laget av den lokale skulptøren Olav Glosimot (1821–1901).<ref name="Flatin (1942)"/> De flankerte opprinnelig den gamle altertavlen, «Nattverden» malt av [[Harald Lassen]] i 1879, og sto på alteret. Den gamle altertavlen henger nå over sørportalen. [[Døpefont]]en er fra [[1600-tallet]]. Det samme gjelder antakelig [[kalkmaleri]]ene. Prekestolen er sylinderformet og bærer årstallet 1832. Den er dekorert med [[Den norske løve]].<ref name="norskekirkernet"/> Løven er laget i [[intarsia]] og har ulike tresorter innlagt.

På nordsiden av kirken kan man se et «ansikt» i veggen. Det skal ifølge sagnet være Olav den hellige. Et annet sagn sier at kirken ble bygget av en [[tusse]], og da han skulle sette på plass spiret på toppen av kirketårnet, datt han ned og døde. Der han datt ned vokser det ikke gress den dag i dag.

=== Taraldskirken ===
[[Fil:Byggesten fra Seljord Kirkes kirkegårdsmur.JPG|miniatyr|venstre|En [[vederlagsstein]] fra [[Taraldskirken]] er brukt i kirkegårdsmuren.{{foto|Orf3us, 2014}}]]
[[Taraldskirken]] lå cirka 20 [[skritt (enhet)|skritt]] (tilsvarende cirka 15,5–16 [[meter]] om man tar utgangspunkt i at én [[fot (måleenhet)|fot]] tilsvarte 0,3147 meter i 1683) øst-sørøst for Seljord kirke,<ref name="Wille"/> og var et samtidig byggverk. Den skal ha vært cirka 1/3 mindre enn Olavskirken.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Den var formentlig viet til [[den hellige Tarald av Seljord]] (''Sankt Tarald'' eller ''St. Tarald'') – en lokal bondehelgen for Seljord i Telemark og deler av [[Numedal]].<ref name="Odden (2018)"/> Ifølge lokal tradisjon feires [[Taraldsmess]] den [[12. februar]],<ref name="Odden (2018)"/> men ingen vet egentlig når denne messen var. Tre middelalderbrev viser imidlertid at Taraldsmesse ble brukt som tidsregning lokalt på 1400- og 1500-tallet.<ref name="DN XI:221 (1467)"/><ref name="DN IX:398 (1488)"/><ref name="Deichmanske (1586)"/>

Olav den helliges halvbror Harald, bedre kjent som [[St. Hallvard]], er et alternativ til hvem kirken var viet til.<ref name= Nygaard/>  Dette nevnes blant annet i [[Askeladden (kulturminnedatabase)|Askeladden]], [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase for [[kulturminnesøk]].

Da kobberverket [[Guldnes Kobberverk|Gullnes]] (anlagt på gården Gullsberg<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>) ved [[Sundsbarmvatnet]] ble anlagt i 1522, skal [[Tyskland|tyske]] gruvearbeidere ha tatt i bruk kirken. Det fortelles at tyskerne fortsatt brukte den rundt år [[1540]], men de skal ha tilsatt en egen tysktalende prest (''Marqvart Glasemager'' fra [[Slesvig]], som bodde i Oslo og snakket både tysk og norsk<ref name="Flatin (1942)"/>).<ref name="Henriksveen (1986)"/> Bergverget på Gullnes  skal ha blitt nedlagt i 1552,<ref name="Flatin (1942)"/> men gruvene skal ha vært driftet igjen i perioden 1604–1620.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Biskop Jens Nilssøn noterte følgende om den andre kirken i 1595: «''Staar der och paa samme kirkegaard i sødoust fra hoffuit kircken en anden steen kircke imod kirckegaards muren, som de berggeseller haffuer i gamel dage bygt och er nu slet forfallen. Thi der (er) intet tag paa, og alt treuercket er nedraaddit''» ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#391|JN 391]]).

Ruinene ble på [[1780-årene]] oppmålt av sogneprest [[Hans Jacob Wille]], som kunne fortelle at begge kirker var blitt ødelagt av lynild, og at kun den ene kirkebygning etterfølgende var blitt istandsatt.<ref name="Henriksveen (1986)"/> Taraldskirken, som har hatt et rektangulært skip med lavere og smalere kor. Lengden var totalt cirka 14,5 meter, hvorav skipet skal ha utgjort cirka 10,7 x 6,3 m og koret cirka 3,8 x 4,4 m.<ref name="Wille"/><ref name="Brendalsmo & Eriksson (2016)"/> I Willes tid nådde ruinene stadig en høyde på over 3,5 meter.<ref name="Wille"/>

Ifølge Riksantikvaren er det funnet rester av murene ved flere anledninger, nå nye graver skulle anlegges. I så måte fant kirketjener Hans Haugan «en mur av sten», cirka 0,6–07 cm bred og på en dybde av 2 [[alen]]. Restene var hvitkalket. Haugan mente muren fortsatte utenfor graven. Kirketjener (1935–1970) Sigmund Skoland har fortalt at han i sin tjeneste fant rester av en mur i et kvadratisk område, cirka 10 x 10 m stort. Muren lå ca 1,5 m under overflaten og besto av rundkamp, med kalk i midten og på veggene. I det nordøstre hjørnet av denne kvadraten fant også Skoland i slutten av [[1960-årene]] omkring 1 kg sammensmeltet bly, forkullet treverk av grov dimensjon og kullrester, noe som kan være beviser for den påståtte brannen etter lynnedslaget på 1600-tallet (kilde: Askeladden/Riksantikvaren).

=== Kirkegården ===
Kirkegården er omgitt av en steinmur og automatisk fredet, i henhold til [[Kulturminneloven]] av 1978 §4. Den har sin opprinnelse i middelalderen, og Riksantikvaren daterer den til tiden før 1319. Seljord kirke ligger på det høyeste punktet der. Det ble gitt tillatelse til å utvide kirkegården mot øst av departementet i 1954, med inntil {{formatnum:4380 m²}}. Et jordskiftekart fra 1946 viser imidlertid at kirkegården allerede da var utvidet med cirka 35 m øst for Taraldskirken. Det eldste [[gravminne]]t er en stor gravert steinhelle datert med dødsdagen «ANNO 1658 DEN 22 IANUVARY». Steinhellen er i dag murt fast i østgavlen på skipet til Seljord kirke, rett ved sørportalen i koret. På kirkegården står det også en bauta over [[Harald Manheim]] (1879–1936), regnet som en av de fremste spelemennene i Telemark rundt år 1900.