Redigerer
Selevkide-dynastiet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Imperiet === [[Aleksander den store]]s død 10. juni 323 f.Kr. i [[Babylon]] etterlot en svært forvirret makedonsk armé. Det sentraliserte [[persiske riket|persiske imperiet]] var lett å styre når det først var erobret, og det [[makedonsk]]e militære hegemoniet hadde stort sett ingen trusler, men kongen var død uten å utpeke en klar etterfølger. Selv en mektig arving ville hatt problemer med å fastholde Aleksanders samlende autoritet. Kongedømmet delt mellom hans reduserte halvbror [[Filip III Arrhidaios]] og Aleksanders sønn (født etter at Aleksander døde) [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]]. Ingen av dem var mer enn dukker i hendene til de makedonske generalene, [[diadokene]], som snart delte imperiet mellom seg. Deres kriger, [[diadokenes krig]]er, begynte kort tid etter at [[Ptolemaios I Soter]] trakk seg ut av imperiet i provinsen Egypt. Det egentlige Persia ble delt mellom forskjellige makedonske [[satrap]]er (guvernører), som forsøkte så godt de kunne å få lokal støtte, men støttet seg hovedsakelig på deres greske leiesoldater. I utkantene av imperiet klarte persiske satraper å kreve uavhengighet i løpet av krigene, små kongedømmer ble etablert i [[Kappadokia]] (sørlige [[Tyrkia]]) og i [[Media (land)|Media]] (dagens [[Aserbajdsjan]]). Satrapen av [[Babylonia]], skjæringspunktet mellom øst og vest, var [[Selevkos I Nikator]] og en formidabel administrator som snart bygde seg et solid nettverk av lokale støttespillere. Etter flere kriger med den ledende diadoken [[Antigonos I Monofthalmos]] («den enøyde»), kronet Selevkos seg selv til konge i Babylonia i år [[306 f.Kr.]] Noen få år senere hadde alle satrapiene øst for [[Babylon]] sverget troskap til ham. I [[301 f.Kr.]] ble Antigonos beseiret av en koalisjon av andre greske hærførere, og Selevkos ble herre over Syria også, og i [[281 f.Kr.]] tok han [[Anatolia]] og den første av diadokenes kriger tok slutt. I en alder av 80 år ble Selevkos myrdet av en flyktende egyptisk prins, men tronen gikk videre til [[Antiokos I Soter]] (281–[[261 f.Kr.]]), hans sønn med den persiske adelskvinnen [[Apama]], og deretter til dennes sønn [[Antiokos II Theos]] (261–[[246 f.Kr.]]), som hersket som store konger fra [[Samarkand]] til [[Egeerhavet]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon