Redigerer Seldsjukkriket (avsnitt)

==Rikets ekspansjon==
{{Hoved|Seldsjukk-dynastiet|Tyrkisk-persisk kultur}}
Seldsjukkene var alliert med de [[Persere|persiske]] [[Samanidene|samanide]]-[[sjah]]ene mot [[karakhanidene]]. Samanidene falt til karakhanidene i [[Transoxania]] (992–999) derimot, hvoretter [[ghaznavidene]] vokste frem. Seldsjukkene involverte seg i denne regionale maktkampen før de etablerte sin egen uavhengige base.

===Toghril og Tsjaghri===
{{Hoved|Toghril}}
[[Toghril]] var Seldsjukks barnebarn, og bror til [[Tsjaghri]], hvorunder seldsjukkene frarøvet et rike fra [[ghaznavidene]]. Innledningsvis ble seldsjukkene slått tilbake av [[Mahmud av Ghazni|Mahmud]] og trakk seg tilbake til [[Khoresm]], men Toghril and Tsjaghri ledet dem til å erobre [[Merv]] og [[Neyshabur]] i 1037.<ref>Andre Wink, ''Al-Hind: The Making of the Indo-Islamic World'', Vol.2, (Brill, 2002), 9. {{Subscription required |via=[[Questia]]}}</ref> Senere plyndret og byttet de landområder med hans etterfølgere på tvers av [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og [[Balkh]], og plyndret til og med [[Ghazni]] i 1037.<ref>''Iran'', '''The Columbia World Dictionary of Islamism''', ed. Antoine Sfeir and John King, transl. John King, (Columbia University Press, 2007), s. 141.</ref> I 1040, i [[slaget ved Dandanaqan]], påførte de et avgjørende tap på [[Masud I av Ghazni|Masud I av ghaznavidene]], noe som fikk ham til å gi opp mesteparten av hans vestre territorier til seldsjukkene. I 1055 erobret Toghril [[Bagdad]] fra de [[sjiittisk]]e [[Buwayhid|buyidene]] på oppdrag av [[Abbaside-kalifatet|abbasidene]].

===Alp Arslan===
{{Hoved|Alp Arslan}}
Alp Arslan, Tsjaghri Begs sønn, utvidet Toghrils rike ved erobre [[Armenia]] og [[Georgia (stat)|Georgia]] i 1064, og ved å invadere [[Det bysantinske rike|Østromerriket]] i 1068, hvorfra han annekterte mesteparten av [[Lilleasia]]. Arslans avgjørende seier i [[slaget ved Manzikert]] i 1071 nøytraliserte nærmest all bysantinsk motstand mot den tyrkiske invasjonen av Anatolia.<ref>{{cite web |first=Princeton University |title=Dhu'l Qa'da 463/ August 1071 The Battle of Malazkirt (Manzikert)|url=http://www.princeton.edu/~humcomp/kemal/malazf.htm |accessdate=2007-09-08}}</ref> Han gav sine turkmenske generaler lov til å skjære ut sine egne fyrstedømmer fra det tidligere østromerske Lilleasia, og regjere de som [[atabeg]]er under ham. Innen to år hadde turkmenerne fått etablert kontroll på områder så lang vest som [[Egeerhavet]], i form av en rekke ''beglikher'' ([[De anatoliske beyliker|beylik]]er): [[Saltukidene|saltukide-dynastiet]] i Nordøst-Anatolia, [[Mengujekidene|mengujekide-dynastiet]] i Øst-Anatolia, [[Artukidene|artukide-dynastiet]]s i Sørøst-Anatolia, [[Danishmendene|danishmende-dynastiet]] i Sentral-Anatolia, [[Rum-sultanatet|Rum-seldsjukkene]] (beghliken [[Suleiman I av Rûm|Suleiman]], som senere flyttet til Sentral-Anatolia) i Vest-Anatolia, og beyliken [[Tzachas av Smyrna]] i [[İzmir]] ([[Smyrna]]).

===Malik Shah I===
{{Hoved|Malik Shah I}}
Under [[Alp Arslan]]s etterfølger, Malik Shah, og hans to persiske [[vesir]]er,<ref>''[[Encyclopædia Britannica]]'', «[http://www.britannica.com/eb/article-9055970 Nizam al-Mulk]», Online Edition</ref> [[Nizam al-Mulk|Nizām al-Mulk]] og Tāj al-Mulk, ekspanderte seldjukkriket i forskjellige retninger, til den tidligere iranske grensen før arabernes invasjon, slik at riket grenset mot Østromerriket i vest og mot Kina i øst. Malikshāh flyttet hovedstaden fra [[Rey (Iran)|Rey]] til [[Isfahan]], og det var under hans regjering at Det store seldsjukkriket nådde sitt høydepunkt.<ref>''"The Kings of the East and the West": The Seljuk Dynastic Concept and Titles in the Muslim and Christian sources'', Dimitri Korobeinikov, ''The Seljuks of Anatolia'', ed. A.C.S. Peacock and Sara Nur Yildiz, (I.B. Tauris, 2015), 71.</ref> Militærsystemet ''[[iqta]]'' og [[Al-Nizamiyya av Bagdad|Nizāmīyyah Universitet]] ved Bagdad ble etablert av Nizām al-Mulk, og Malikshāhs regjering ble anerkjent som storseldsjukks gullalder. Abbasidekalifen gav ham tittelen «Østens og vestens sultan» i 1087. [[Hassan-i-Sabah|Hassan-i Sabāh]]s [[assasinere]] (''hasjsjasjin'') vokste seg derimot også mektige under hans regjering, og de snikmyrdet mange ledende skikkelser i hans administrasjon; ifølge mange kilder inkluderte offerlisten Nizām al-Mulk.