Redigerer Sektormassespektrometri (avsnitt)

== Klassiske geometrier ==
Dette er noen av de klassiske geometriene fra massespektrografer som ofte brukes til å skille forskjellige typer sektorarrangementer, selv om de fleste nåværende instrumenter ikke passer nøyaktig i noen av disse kategoriene etter hvert som designene har utviklet seg videre.

=== Bainbridge-Jordan ===
Sektorinstrumentets geometri består av en 127,30° <math>\bigg({\pi \over \sqrt2}\bigg)</math> elektrisk sektor uten en innledende driftlengde etterfulgt av en magnetisk sektor på 60° med samme krumningsretning. Noen ganger kalt et "Bainbridge massespektrometer", brukes denne konfigurasjonen ofte til å bestemme [[isotop]]iske [[Atommasse|masser]]. En stråle av [[Proton|positive partikler]] produseres fra isotopen som studeres. Strålen er underlagt den kombinerte virkningen av vinkelrette elektriske og magnetiske felt. Siden kreftene på grunn av disse to feltene er like og motsatte når partiklene har en hastighet gitt av
:<math>v={E\over B}</math>
de opplever ikke en resulterende kraft; de passerer fritt gjennom en spalte, og blir deretter utsatt for et annet magnetfelt, som krysser en halvsirkelbane og treffer en fotografisk plate. Isotopens masse bestemmes ved etterfølgende beregning.

=== Mattauch-Herzog ===
Mattauch-Herzog-geometrien består av en 31,82° <math>\bigg({\pi\over4\sqrt2}\bigg)</math>[[radian]]er elektrisk sektor, en drivlengde som følges av en 90° magnetisk sektor med motsatt krumningsretning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Zur Theorie der für alle Massen doppelfokussierenden Massenspektrographen|publikasjon=Zeitschrift für Naturforschung A|doi=10.1515/zna-1946-0306|url=https://www.degruyter.com/view/journals/zna/1/3/article-p137.xml|dato=1946-03-01|fornavn=Alfred|etternavn=Klemm|serie=3|bind=1|sider=137–141|issn=1865-7109|besøksdato=2021-02-17}}</ref> Inngangen av ionene sortert primært etter ladning i magnetfeltet gir en energifokuserende effekt og mye høyere overføring enn et standard energifilter. Denne geometrien brukes ofte i applikasjoner med høy energispredning i ionene som produseres der følsomhet likevel er nødvendig, slik som [[Gnistionisering|gnistkildemassespektrometri]] (SSMS) og [[sekundær ionemassespektrometri]] (SIMS).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characterization of a Second-Generation Focal-Plane Camera Coupled to an Inductively Coupled Plasma Mattauch−Herzog Geometry Mass Spectrograph|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac052026k|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac052026k|dato=Juli 2006|fornavn=Gregory D.|etternavn=Schilling|etternavn2=Andrade|fornavn2=Francisco J.|etternavn3=Barnes|etternavn4=Sperline|fornavn4=Roger P.|etternavn5=Denton|fornavn5=M. Bonner|etternavn6=Barinaga|fornavn6=Charles J.|etternavn7=Koppenaal|fornavn7=David W.|etternavn8=Hieftje|fornavn8=Gary M.|serie=13|språk=en|bind=78|sider=4319–4325|issn=0003-2700|besøksdato=2021-02-17}}</ref> Fordelen med denne geometrien i forhold til Nier-Johnson-geometrien er at ionene til forskjellige masser alle er fokusert på samme flate plan. Dette tillater bruk av en fotografisk plate eller annen flat detektoroppstilling.

=== Nier-Johnson ===
Nier-Johnson geometrien består av en 90° elektrisk sektor, en lang mellomdriftlengde og en 60° magnetisk sektor av samme krumningsretning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alfred Nier and the sector field mass spectrometer|publikasjon=Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1002/jms.1057|url=http://doi.wiley.com/10.1002/jms.1057|dato=Juli 2006|fornavn=John|etternavn=De Laeter|etternavn2=Kurz|fornavn2=Mark D.|serie=7|språk=en|bind=41|sider=847–854|issn=1076-5174|besøksdato=2021-02-17}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nier–Johnson geometry|url=http://goldbook.iupac.org/N04141.html|utgiver=IUPAC|oppslagsverk=IUPAC Compendium of Chemical Terminology|dato=2009-06-12|besøksdato=2021-02-17|isbn=978-0-9678550-9-7|doi=10.1351/goldbook.n04141|språk=en|redaktørfornavn=Miloslav|redaktøretternavn=Nič}}</ref>

=== Hinterberger-Konig ===
Hinterberger-Konig-geometrien består av en 42,43° elektrisk sektor, en lang mellomdriftlengde og en 130° magnetisk sektor av samme krumningsretning.

=== Takeshita ===
Takeshita-geometrien består av en 54,43° elektrisk sektor og kort driftlengde, en andre elektrisk sektor med samme krumningsretning etterfulgt av en annen drivlengde før en 180° magnetisk sektor med motsatt krumningsretning.

=== Matsuda ===
Matsuda-geometrien består av en 85° elektrisk sektor, en kvadrupol linse og en 72,5° magnetisk sektor av samme krumningsretning.<ref>{{Kilde www|url=https://worldwide.espacenet.com/publicationDetails/biblio?CC=US&NR=4553029&KC=&FT=E&locale=en_EP|tittel=US4553029A|besøksdato=2021-02-17|verk=}}</ref> Denne geometrien brukes i SHRIMP og Panorama (gasskilde, høyoppløselig, multikollektor for å måle isotopologer i geokjemi).