Redigerer Seimsjøen naturreservat (avsnitt)

==Flora og fauna==

I naturreservatet har 188 plantearter blitt registrert og 175 fuglearter, deriblant 14 [[rovfugler]], i tillegg til mange insekter. Dette gjør Seimsjøen naturreservat til [[Norge]]s nest mest artsrike naturreservat etter [[Nordre Øyeren naturreservat]].

Reservatet har stor betydning som rasteplass for [[ender]] og [[sangsvane]]r under vårtrekket. I begynnelsen av april kan flokker på mellom 50 og 100 sangsvaner sees i reservatet. I siste halvdel av april kan over 1000 ender søke etter næring i reservatet samtidig. De mest tallrike artene er [[stokkand]], [[krikkand]] og [[kvinand]]. [[Brunnakke]], [[toppand]] og [[laksand]] forekommer i mindre antall. Også under høsttrekket raster en del ender i området. Om høsten sees flest [[vadefugler]]. [[Enkeltbekkasin]], [[grønnstilk]], [[rødstilk]] og [[myrsnipe]] er de vanligste artene. Noen sangsvaner og ender kan overvintre i reservatet. Vannstanden i Storsjøen varierer med vannstanden i Glåma. Disse vannstandssvingningene gjør reservatet lite egna til hekking fordi de naturlige reirplassene er oversvømt til langt ut i juni. Øya Engene, blant andre steder i nærheten, er et veldig viktig leveområde for [[bever]]. Naturreservatet er også viktig for [[elg]] som har trekkvei over Kjølstadnora mellom Belgen og beiteområdet på Ringåsberget. Seimsjøen naturreservat er et viktig rasteområde for; [[brushane]], [[stjertand]], [[siland]], toppand, brunnakke, [[snadderand]], sangsvane, [[gravand]], [[steinvender]], et viktig yngleområde for; brunnakke, [[makrellterne]], [[knoppsvane]], [[myrsanger]], [[gulsanger]], [[stjertmeis]] og et viktig beiteområde for [[fiskeørn]].

Den sjeldne insektarten [[gulvinga høstlibelle]] har blitt observert.

I de vegetasjonsrike grunne sjøene fins fins [[pilblad]], [[vanlig tjønnaks]], [[tusenblad]] og stedvis grunne mudderbanker med [[stivt brasmegress]]. I nøkkeroseenger lever [[vannlirekne]], [[andemat]], pilblad, [[hesterumpe]] samt [[hvit nøkkerose|hvit-]] og [[gul nøkkerose]]. I høystarrsumpene dominerer [[nordlandsstarr]] eller [[sennegress]] med innslag av [[kvasstarr]], [[myrhatt]], [[strandrør]] eller [[elvesnelle]]. Buskvegetasjonen er dominert av [[gråselje]] og [[ørevier]], med innslag av [[doggpil]] og [[selje (tre)|selje]]. I feltsjiktet fins [[skjoldbærer]], [[åkermynte]] og [[stor myrfiol]]. Lauvskauen er impediment og dominert av [[gråor]] med innslag av [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[osp]] og [[trollhegg]]. Barskauen som omgir reservatet er av høy bonitet. På en del av Øverøyn som inngår i reservatet ligger et viktig flatt urørt og delvis forsumpa område på leire. Dette området er av særs god kvalitet og domineres av arter som [[mjødurt]], [[mannasøtgress]], [[firblad]] og [[springfrø]]. Området har gammal og sjelden granskog som er velutvikla og høyproduktiv. Skogen i dette området er frodig og ensjikta med noe borealtløv og innslag av [[svartor]] i sumppartiene.