Redigerer Seiche (avsnitt)

== Seichesobservasjoner ==

Seicher har vært observert både i [[ferskvann]] og [[Sjøvann|saltvann]]. Den viktigste betingelsen er at vannmassen er delvis innelukket for at stående bølger skal bli dannet. En regelmessig utforming av bassenget er ikke påkrevet. Selv i havner med svært uregelmessig fasong blir det regelmessig observert svingninger med stabile frekvenser.

===Innsjø-seicher===

Små rytmiske seicher er nesten alltid til stede i større innsjøer. Vanligvis er de umerkelige, unntatt i spesielt rolige perioder.

[[Fil:Lake Erie water level.gif|thumb|right|300px|Forskjellen i vannstand ved seicher i [[Eriesjøen]], observert mellom [[Buffalo, New York]] (''rød'') og [[Toledo, Ohio]] (''blå'') 14. november 2003.]]

F. eks. [[Eriesjøen]] er spesielt utsatt for vinddannede seicher ved at sjøen er grunn og langstrakt. Her kan ekstreme seicher komme opp i fem meter mellom endene av sjøen. Virkningen ligner på [[stormflo]] ved kysten, men seiche-effekten er slik at den kan svinge fram og tilbake over sjøen over tid.

Innsjø-seicher kan oppstå raskt: 13. juli 1995 fikk en stor seiche i [[Øvresjøen]] (Lake Superior) vannet til å synke og stige igjen med en meter på femten minutter. I [[Michigansjøen]] ble åtte fiskere skylt på sjøen og druknet da en tre meter høy seiche traff [[Chicago]]s sjøside 26. juni 1954.

Innsjøer i seismisk aktive områder, slik som [[Lake Tahoe]] i [[California]]/[[Nevada]] er betydelig utsatt for seicher. Det er geologiske spor etter at strendene av Lake Tahoe i førhistorisk tid kan ha blitt truffet av seicher og tsunamier så høye som 10 m.<ref>[http://www.sciencenews.org/articles/20000610/bob9.asp Science news: Tsunami! At Lake Tahoe? (på engelsk)]</ref>

Seicher fra [[jordskjelv]] har blitt observert tusener av mil fra skjelvenes episenter. Spesielt [[svømmebasseng]] er utsatt for seicher fra jordskjelv, da rystelsene ofte kan treffe egenfrekvensen til små vannmasser. 1994-skjelvet i [[California]] fikk svømmebasseng til å skvalpe over i hele sørlige California. Det store skjelvet som traff [[Alaska]] i [[1964]] skapte seicher i svømmebasseng så langt unna som [[Puerto Rico]]. [[Jordskjelvet i Lisboa]] i 1755 skapte seicher i [[Kanal (vannvei)|kanal]]er 3000&nbsp;km unna, i [[Skottland]] og [[Sverige]].

=== Hav- og fjordseicher ===

[[Nordsjøen]] har ofte seicher med omkring 36 timers periode.

Større seicher er observert i hav som [[Adriaterhavet]] og [[Østersjøen]], med oversvømmelser i henholdsvis [[Venezia]] og [[St. Petersburg]]. St. Petersburg ligger flatt til, ved munningen av elva [[Neva]]. Seicheskapt flom forekommer ofte langs Neva om høsten. Seichene blir satt opp av lavtrykksaktivitet vestfra som trekker store vannmasser inn i Østersjøen. Mens lavtrykkssystemet fortsetter innover land blir det dannet lange lavfrekvente seicher med bølgelengde på flere hundre kilometer i Østersjøen. Når bølgene når den trange og grunne [[Neva-bukta]] vokser de i høyde og gir oversvømmelse.

I [[Bay of Fundy|Fundy-bukta]] utenfor [[Canada]] kan høyden på seicher overstige 15 meter. Dette henger sammen med at buktas egenfrekvens er nær månens halvdøgnlige tidevannsfrekvens. [[Gabèsbukten|Gabèsbukta]] i [[Tunisia]] har av tilsvarende årsak seicher på opptil 2 meter.

Seicher kan også bli satt opp av en [[tsunami]], et bølgetog satt opp i en vannmasse ved en pulserende eller plutselig forstyrrelse som forskyver vannsøylen vertikalt. I noen tilfeller vil tsunamien danne seicher påvirket av lokale geografiske særegenheter. For eksempel hadde tsunamien som traff [[Hawaii]] i [[1946]] 15 minutters intervall mellom bølgefrontene. Egenfrekvensen til [[Hilo|Hilo Bay]] er omkring 30 minutter. Det betyr at annenhver bølge var i fase med bevegelsen i Hilo Bay, og satte opp en seiche i bukta. Slik ble ødeleggelsene i Hilo større enn noe annet sted på Hawaii. Kombinasjonen av tsunami og seiche nådde 14 m, og drepte 159 mennesker. Seiche-bølgene kan fortsette flere dager etter tsunamien.

=== Undervannsbølger ===

Selv om det meste av teknisk litteratur omhandler overflateseicher som lettest blir observert, er seiche-lignende resonante bølger også observert på [[termoklin]]en<ref>[[Termoklin]]en er grenseskiktet mellom et kaldere ([[hypolimnion]]) og et varmere lag ([[epilimnion]]).</ref> i avgrensede vannmasser. Slike termokline seicher er ofte observert i [[Loch Ness]] i [[Skottland]]. Noen av de siterte bevisene på eksistensen av [[Loch Ness-monsteret]] kan tilbakeføres til overflatevirkningen av undervanns seicher. Siden grenseskiktet typisk opphører et stykke fra land, vil overflatestigningen i sammenheng med termoklin seiche ved enden se ut som om vannfalten løfter seg rett ved bredden. Denne virkningen er foreslått som forklaring på noen de uvanlige fenomenene som er observert.<ref>[http://www.unmuseum.org/mwave.htm Water Monster or Wave? (på engelsk)]</ref>