Redigerer Segl (avsnitt)

==Historie og bruk==
Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift.  Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som forordninger, [[vitne]]prov, [[erklæring]]er, søknader, [[brev]], [[skjøte]]r og [[kontrakt]]er. I [[Norge]] har man ikke bare segl fra  konger, geistlige, [[lagrettemann|lagrettemenn]], embetsmenn og handelsstand, men også [[håndverk]]ere, [[skipper]]e og bønder brukte segl. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt. Et innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir [[Enevoldsarveregjeringsakten]] av 1661 som har 2 297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet.
[[Fil:Siegel.jpg|thumb|Forsegling av konvolutt]]
Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et [[bumerke]], et [[monogram]], et bilde, et portrett eller et [[heraldikk|heraldisk]] våpenskjold.

Seglene kan også komme til nytte i [[slektsgranskning|slekt]]s- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verdensbilde, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som  signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.

Segl er også kjent fra [[antikken]] i [[Europa]], [[Midtøsten]] og [[Egypt]], blant annet omtalt mange steder i [[Bibelen]]. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover. Voksseglene fra middelalderen har historisk, kulturhistorisk og kunsthistorisk interesse.