Redigerer Sayyid Qutb (avsnitt)

== Veien til islamismen ==
Etter studiene ble Qutb lærer og i [[1939]] fikk han en stilling som byråkrat ved utdannelsesdepartementet i Egypt. Han ble medlem i Wafd-partiet, og begynte å engasjere seg i kulturell nasjonalisme. I noen artikler skrevet i [[1938]], som svar til [[Taha Husayn]]s bok ''Fremtiden for kulturen i Egypt'', hevdet Qutb at Vesten stod for [[materialisme]]n, mens Østen hadde et mer åndsrikt syn. Han mente at det var tankeløst av et land å herme etter Vesten uten å tenke på sin egen arv. Han viser den samme holdningen i to bøker som han skrev om kunstneriske og litterære sider ved [[Koranen]] på midten av 1940-tallet. Bøkene var ikke ortodokse og ble skrevet fra et litteraturkritisk ståsted, men de viser at Qutb så på Koranen som en av de viktigste delene av kulturen sin.

Hendelser i Midtøsten etter slutten av [[andre verdenskrig]] skapte en skarp endring i Qutbs tanker. Krigen stoppet ikke [[Europa|europeisk]] [[imperialisme]], som mange hadde trodd. Qutb ble også svært arg over dannelsen av [[Israel]] som en jødisk stat i [[1948]] med støtte fra Vesten. I tillegg var den egyptiske staten uredelig og [[korrupsjon|korrupt]]. Alt dette var for han et tegn på at det vestlige systemet ikke var til gagn for Egypt, og at det bare var [[islam]] som kunne lindre nøden i Egypt.

I [[1948]] skrev Qutb sin første radikale islamistiske bok, ''Sosial rettferdighet i islam''. Idéene som Qutb la frem i denne boken er svært forskjellige fra de som står i hans tidligere verker. Boken viser at Qutb hadde kommet til å avsky [[materialisme]]n og alle vestlige levemåter, som etter synet hans var en plage fra Vesten som vilt og ustyrlig vokste i [[Egypt]]. Han sa at den eneste løsningen var å gjenoppbygge islam som en ny, sterkere religion bare basert på Koranen. Han mente at den eneste gangen mennesker bodde i et fullkomment samfunn, var i det 7. århundre mens det første [[kalif]]atet hersket over Midtøsten. Siden kristendommen fikk makt over verden hadde de fleste menneskene levd i [[slaveri|trelldom]] under andre mennesker, og under verdslige krav og press. 

[[Kapitalisme]]n, [[kommunisme]]n og andre vestlige systemer hadde ikke evne til å fri mennesker fra denne trelldommen. Det var bare islam som kunne gjøre det, fordi det bare var islam som prøvde å fri menneskenes [[sjel]]er fra å være [[slaveri|slaver]]. Alle andre religioner hadde mistet åpenbaringen som Gud gav dem, eller fortapt seg i materialismen. Islam måtte derfor gjenopplives som et nytt sosialt, politisk og økonomisk eksempel. Qutb trodde at dette var både naturlig og uavvendelig, fordi det islamske systemet var det eneste som kunne skape et rettferdig samfunn. Han forventet likevel at å prøve å gjenoppbygge islam ville avle strid mellom dem som gjorde det på den ene siden, og kommunismen, kapitalismen og [[materialisme]]n på den andre.