Redigerer Satyrspill (avsnitt)

== Struktur og innhold ==
[[Fil:Actor as Papposilen Antikensammlung Berlin.jpg|thumb|right|''Skuespiller som Papposilenus'', ca 100 e.Kr., etter en original fra 300-tallet f.Kr.]]
Materialet for et satyrspill, som det var for tragedien, ble tatt fra et [[epos]] eller mytologien, og handlingen, som skjedde under åpen himmel, var i en ensom skog, satyrenes tilholdssted, hadde generelt et tragisk iboende element, men tragediens karakteristiske høytidelighet og pompøse storhet var langt mindre uten at det på noen måte endret prakten i de tragiske kostymene eller verdigheten til de [[helt]]ene som ble introdusert. Den muntre effekten i spillet var ikke så mye avhengig av handlingen, slik som tilfellet er med komedien, men heller med korets forhold til handlingen. Dette forholdet var knyttet til de formålsløse, nesevise, smakløse og uforskammede, og på samme tid satyrenes feige natur. Antallet personer i koret er ikke kjent, skjønt det var antagelig enten 12 eller 15, akkurat som i tragedien. I henhold med de populære oppfatningene om satyrene, besto deres kostymer av [[geit]]eskinn, eller av [[dåhjort]] eller [[panter]], og ble hengt på en naken kropp, og i tillegg til dette også en heslig [[maske]] og busete hår. Korets dans i et satyrspill ble kalt for ''sicinni''s, og besto av fantastiske former for sprang og hopp.

Det eneste satyrspill som har blitt bevart i sin helhet er [[Evripides]]’ ''[[Kyklopen]]'', basert på [[Odyssevs]]’ møte med [[kyklop]]ene og [[Polyfemos]], noe som skjer i bok 9 i ''[[Odysseen]]''. [[Aiskhylos]] ble omtalt for sine satyrspill,<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 2.13.6</ref> det største fragmentet som er blitt bevart er hans ''Dictyulci'' (''Garntrekkerne'') hvor barnet [[Persevs]] blir vasket opp på stranden med sin mor [[Danaë]] og ble funnet av [[Silenos]] og hans satyrer. Det er også bevart et satyrspill av [[Sofokles]] kalt for ''Ichneutai'' (''Sporhundene'') hvor satyrene ble ansatt av [[Apollon]] for å finne hans stjålne krøtter, og de oppdager barnet [[Hermes]]. Mindre fragmenter fra andre satyrspill eksisterer også, og [[sjanger]]en fortsatte å bli skrevet og framført så sent som [[100-tallet]] e.Kr., skjønt det meste har forsvunnet.<ref>West (1992), s. 281</ref> Selv et fragment av musikken til et satyrspill har overlevd til ettertiden.<ref>''Oxyrhynchus Papyri'' 2436; se Fragment 29 hos West (1992).</ref> [[Romerriket|Romerne]] etterlignet ikke denne formen for drama i sin kultur og litteratur, men likte å ha muntre etterstykker som fulgte deres alvorlige skuespill. Særlig komedien ble en kunstart som romerne videreutviklet og gjorde til sin egen.