Redigerer Sarmizegetusa Regia (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Festningen, som hadde en firkantet utforming og var omgitt av massive steinblokker ([[murus dacicus]]), var bygget på fem terrasser og hadde et areal på ca. 30&nbsp;000 m².

De sivile innbyggerne bodde nedenfor festningen på menneskelagde terrasser. Arkeologiske funn viser at sosieteten hadde en høy levestandard, blant annet hadde adelen innlagt vann i husene. 

På Sarmizegetusa fantes også noen av de viktigste dakiske helligdommer. Det var to typer av disse, sirkelformede og rektangulære, alle bygget mellom Burebistas og Decebals regjeringstid (ca. 86 f.Kr – 106 e.Kr). I den store sirkelformede helligdommen er det plassert trestolper i de innerste sirklene, der det er funnet spor etter tidligere stolper. En liten sirkelformet skive ved siden av, kalt «Andesittsolen», var et viktig sted. 

Den dakiske hovedstaden hadde sitt høydepunkt under kong Decebal, som kjempet to kriger mot den [[Romerriket|romerske]] keiser [[Trajan]]. I 101–102 lyktes det dakerne å tvinge de romerske angriperne tilbake, men i 105–106 ble de nedkjempet i det endelige slaget om Sarmizegetusa. De romerske erobrerne etablerte så en militær garnison i området. Senere ble hovedstaden i den [[Romersk provins|romerske provinsen]] Dacia, [[Ulpia Traiana Sarmizegetusa|Colonia Ulpia Traiana Augusta Dacica Sarmizegetusa]], etablert ca. 40 km fra den ødelagte dakiske hovedstaden, som den også ble oppkalt etter. 

Sarmisegetusas murer ble delvis revet ned ved slutten av den første dakiske krigen i 102, men dakerne gjenoppbygde dem. Romerne systematisk ødela dem i 106 og deporterte innbyggerne. Etter erobringen av Sarmizegetusa utvidet romerne citadellet og erstattet de dakiske murene.<ref>MacKendrick, Paul Lachlan (2000): [https://books.google.com/books?id=Lwt5Li_q2asC&pg=PA60 ''The Dacian Stones Speak'']. Chapel Hill, North Carolina: University of North Carolina. ISBN 978-0807849392.</ref>

De dakiske festninger i Orăștiefjellene – Sarmizegetusa, Blidaru, Piatra Roșie, Costești, Căpâlna og Bănița – som var en del av kong Decebals forsvarssystem, er på [[UNESCOs verdensarvliste]].