Redigerer
Sarkoidose
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Diagnose == Veien til diagnose kan være lang for mange pasienter da man ofte lider av en rekke uspesifikke symptomer, som kan være vanskelig å sette i sammenheng med sarkoidose. Diagnosen avhenger av typiske symptomer, bildediagnostikk og mistanke om sarkoidose verifisert av vevsbiopsi, som avslører funn av granulomer. De fleste granulomer vil produsere enzymet 1-alfa hydroksylase, som hurtigere omdanner [[Vitamin D]] fra metabolitten 25(OH)D til Vitamin D's mest aktive metabolitt 1,25(OH)D, som er en viktig regulator av mengden [[kalsium]] i blodet. Ofte er det denne 1.25(OH)D metabolitten av D-vitamin, eller calcitriol som den enklere kalles, som blir forhøyet ved sarkoidose. Tilstedeværelse og forhøying av dette D-vitaminet øker opptaket av kalsium i blodet, slik at sarkoidose kan gi for høy mengde av dette [[mineral]]et i blodet ([[hyperkalsemi]]). Hyperkalsemi kan gi symptomer som depresjon og økt irritabilitet, så vel som tørste, magesmerter, kvalme, nyrestein og -svikt om kalsiumnivåene stiger og blir høye nok. Hyperkalsemi påvises ved hjelp av en blodprøve. Også den økte mengden vitamin D kan i seg selv gi symptomer, oftest i form av tretthet, irritasjon, metallsmak i munnen, nedsatt hukommelse eller andre [[kognitiv]]e problemer. Det er viktig å fokusere på målinger av både 25(OH)D og 1.25(OH)D da sistnevnte ofte oversees og sløyfes ved prøvetaking av Vitamin D i flere land, Norge inkludert. Dette er fordi at 25(OH)D oftest gir et godt nok svar på D-vitaminstatus i kroppen hos friske individer, men dette trenger ikke å være tilfellet til de som lider av sarkoidose. Forhøyet D-vitamin og Kalsium er viktig å følge med på da det potensielt kan bli en tilstand som krever akutt behandling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Calcium metabolism in sarcoidosis and its clinical implications|publikasjon=Rheumatology|url=https://academic.oup.com/rheumatology/article/39/7/707/1778488/Calcium-metabolism-in-sarcoidosis-and-its-clinical|dato=2000-07-01|serie=7|språk=en|bind=39|sider=707–713|doi=10.1093/rheumatology/39.7.707|issn=1462-0324|besøksdato=2017-04-23|fornavn=M.|etternavn=Conron}}</ref> Siden sarkoidose hyppigst oppstår i lungene, vil lungesymptomer ofte være det dominerende. Spirometri viser reduserte lungevolum, enten obstruktiv, restriktiv eller blandet funksjonsnedsettelse. Granulomene i lungene kan også kunne sees på et røntgenbilde eller CT bilder. Affeksjon av hjertet, som er sjeldent, kan fremstilles på MR. Det er derimot viktig å utrede hjertet ved diagnostisering av sarkoidose, da dette kan forløpe symptomfritt i startfase, men etterhvert gi ledningsforstyrrelser med alvorlige konsekvenser om det får gå ubehandlet. Selv om lungene er hyppigst påvirket, så kan sarkoidose dukke opp i alle kroppens organer og potensielt påvirke eller nedsette funksjonen i disse. Det er viktig å huske på at sarkoidose er en sykdom som kan påvirke hele kroppen og ikke bare lungene. Hos enkelte vil mengden ACE (angiotensin-converting-enzyme) være forhøyet. Dette kan sees på en blodprøve, men denne prøven har lav [[spesifisitet]], noe som vil si at det kan være mange grunner til økt ACE-mengde, slik at funn av dette ikke nødvendigvis betyr at pasienten har sarkoidose. Sarkoidose har også vært koblet til [[cøliaki]], en ødeleggelse av cellene i tarmveggen som gir nedsatt opptak av næringsstoffer. Gullstandard for diagnostisering av sarkoidose er [[biopsi]], hvor en henter ut en del av et granulom. Vevsprøven kan hentes ut fra for eksempel forstørrede lymfeknuter, men kan også taes direkte fra vev i organer man mistenker at er affisert. Bronkoskopi er en god metode man kan påvise granulombetennelse i vev fra lungene ved lungesarkoidose. Legen går da ned i lungene til pasienten ved hjelp av et såkalt bronkoskop, via en tynn slange som henter vev eller væske ifra lungene. De typiske celleforandringene, kalt kronisk granulomatøs betennelse, ses imidlertid også ved andre sykdommer, hovedsakelig infeksjoner. Ved sarkoidose, er det i biopsier vanligst å finne samlinger av epiteloide cellegranulomer, uten tegn til nekrose.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon