Redigerer Sargon II (avsnitt)

== Militære kampanjer ==
[[Fil:Lammasu.jpg|300px|left|thumb|En [[lamassu]] (skytsguddom) fra Sargons palass i [[Dur-Sharrukin]].]]
I 720 f.Kr. dro Sargon mot Elam, men den assyriske hæren ble beseiret i nærheten av [[Der (Sumer)|Der]] i Sumer. Senere det samme året beseiret Sargon en sammenslutning fra [[Aram (bibelsk region)|Aram]] ved Qarqar, og fikk på den måten kontroll over [[Arpad (Syria)|Arpad]], [[Tell Kazel|Simirra]], og Damaskus. Sargon erobret [[Gaza (by)|Gaza]] i Filistia, ødela [[Rafah]], og vant en seier over en egyptisk hær. På vegen tilbake fikk han Samaria ombygd som hovedstaden i den nye provinsen Samerina og fikk assyrere bosatt der.

I 717 f.Kr. erobret han deler av [[Zagros]]fjellene og den [[Syria|syrisk]]-[[Hettittere|hettittiske]] byen [[Karkemisj]] i øvre [[Eufrat]]. I 716 f.Kr. gikk han mot mannaierne (et oldtidsfolk eller stamme som det i dag er noe vanskelig å identifisere), hvor deres hersker Aza, sønn av Iranzu, hadde blitt avsatt av Ullusunu ved hjelp av [[Urartu]]. Sargon tok hovedstaden Izirtu og stasjonerte soldater i Parsuasj eller Parsua og Kar-Nergal (Kishesim). Han bygde nye baser i [[Medere|Media]] hvor den fremste var Harhar og som han omdøpte til Kar-Sharrukin. I 715 f.Kr. fulgte andre etter: Kar-Nabu, Kar-Sin og Kar-Ishtar — alle oppkalt etter babylonske guder og som fikk assyriske bosettere.

[[Fil:Tang-i Var 2012, F.Biglari.JPG|thumb|Sargons inskripsjoner i fjellet (se pil) ved passet Tang-i Var ved landsbyen Tang-i Var, Hawraman i Zagrosfjellene.]]
Sargons åttende militære kampanje var vendt mot Urartu i 714 f.Kr.<ref>Elliyoun, Samad (2012): [http://independent.academia.edu/SamadElliyoun/Books/1356607/The_Eighth_Campaign_of_Sargon_II ''The Eighth Campaign of Sargon II''], Oversatt av Stephan Kroll, The Hasanlu Translation Project</ref> er velkjent fra et brev fra Sargon til guden [[Assur (gud)|Assur]], som ble gjenfunnet i byen [[Assur (by)|Assur]], og i dag oppbevart i Louvre.<ref>Lanfranchi, Giovanni B.: [http://www.helsinki.fi/science/saa/2.1%2004%20Lanfranchi.pdf «Sargon's lett to Assur-Sarru-Usur: An Interpretation»] (PDF), Padova</ref><ref>[http://www.ucl.ac.uk/sargon/royalcorrespondence/ «Letters of the royal correspondence»], Assyrian empire builders</ref> Dessuten i relieffer i palasset i [[Dur-Sharrukin]] («Sargons festning»). [[Relieff]]ene viser vanskeligheter med terrenget: stridsvognene måtte bli tatt fra hverandre og båret i deler av soldatene (mens kongen er fortsatt avbildet i sin stridsvogn). Brevet beskriver hvordan det måtte hogges veg gjennom ugjennomtrengelige skoger. Krigstoktet var antagelig motivert av det faktum at Urartu var blitt svekket av angrep fra [[kimmeriere]], en [[Nomade|nomadisk]] stamme fra steppene. En hær fra Urartu hadde blitt fullstendig utryddet og hærføreren Qaqqadanu ble tatt til fange.<ref>Kimmeriere ble nevnt et antall ganger i brev av kronprinsen og etterfølgeren [[Sankerib]] som styrte farens etterretningsvesen. De kan ikke bli datert nøyaktig, men er antatt å ha bli skrevet før 713 f.Kr. Brevene forteller hvordan Sargon krysset [[Øvre Zap]] (en elv i mellom dagens Tyrkia og Irak) og [[Nedre Zap]] og gått over fjellene Kullar i retning av innsjøen [[Urmiasjøen|Urmia]], krysset landet til [[Zikirtu]], hvis leder Metatti hadde flyktet til Uishdisj, provinsene Surikasj, Allabria og deler av Parsuasj (Parsua).</ref><ref name="Radner">Radner, Karen (2012): [http://www.ucl.ac.uk/sargon/essentials/countries/urartu/ «Urartu, Assyria's northern archenemy»], University College London</ref>

Etter å ha nådd fram til [[Urmiasjøen]] gikk han mot øst og inn i Zikirtu og Andia ved de kaspiske toppene av [[Kaukasia]]. Da rapporter om at kong [[Rusa I av Urartu]] bevegede seg mot ham, vendte han tilbake til Urmia og beseiret en hær fra Urartu i en bratt dal i Uausj (antagelig Sahend, øst for Urmiasjøen, eller lengre sør i landet til mannaierne), et bratt fjell som nådde opp til skyene og hvor fjellsidene var dekket av snø. Slaget er beskrevet som ren nedslaktning, men kong Rusa greide å slippe unn. Hestene til hans stridsvogn ble drept av assyriske spyd, noe som tvang ham til å ri på en hoppe for å slippe unna, ydmykende for en konge.

Sargon plyndret det fruktbare landet ved de sørlige og vestlige breddene av Urmiasjøen, felte frukttrærne og brente avlingene. I den kongelige bolig ved Ulhu ble vinkjelleren til kongene av Urartu plyndret. Den assyriske hæren plyndret deretter Sangibuti og marsjerte nord til [[Van (Tyrkia)|Van]] uten å møte motstand. Folket hadde øyensynlig enten trukket seg tilbake til sine festninger eller dratt opp i fjellene. Sargon hevdet å ha ødelagt 430 tomme landsbyer.<ref name="Radner" />

[[Fil:Palace of Khorsabad.png|thumb|Dur-Sharrukin, Sargons palass ved [[Khorsabad]].]]
Etter å ha nådd fram til [[Vansjøen]] forlot han Urartu via Uaiaisj. I Hubushkia mottok han tributt fra [[Nairi]]landene. Mens det meste av hæren dro tilbake til Assyria, dro Sargon videre for å herje urartiske tempelet for guden Nairi i Musasir i 714 f.Kr. Krigsbyttet må ha vært veldig og imponerende: beskrivelsen av det tar opp til femti rader i brevet til guden Assur. Mer enn et tonn med [[gull]] og fem tonn med [[sølv]] falt i hendene på assyrerne; 334 000 objekter totalt. Et relieff fra Dur-Sharrukin har også avbildet plyndringen av Musasir.<ref>Denne relieffet falt i Tigris i 1846 da arkeologen Paul-Émile Botta transporterte sine gjenstander til Paris.</ref> Sargon hevdet å tapt kun en eneste stridsvogn, to kusker og tre andre. Kong Rusa skal etter sigende ha blitt fortvilet da han hørte om tapet av Musasir og ble syk. I henhold til de keiserlige annaler skal han ha tatt sitt eget liv med å falle på sverdet.<ref>Carey, Brian Todd (2005): [http://archive.org/stream/AssyrianKingSargonIisUrartuCampaignOf714Bc/Carey2005AssyrianKingSargonIisUrartuCampaignOf714Bc#page/n0/mode/2up «Assyrian King Sargon II's Urartu campaign of 714 BC»], ''Military History''; Sep 2005; 22, 6; Academic Research Library. s. 64-71</ref>

I 713 ble Sargon ved sitt hjem. Hans soldater erobret blant annet Karalla, Tabal og [[Kilikia]]. En del [[Medere|mediske]] herskere underkastet seg og tilbud tributter. I 711 f.Kr. ble byen Gurgum erobret. Et opprør i den [[Filistere|filistiske]] byen [[Ashdod]], støttet av rikene [[Kongedømmet Judea|Judea]], [[Moab]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]], ble slått ned og Ashdod ble en assyrisk provins.

Under Sargons styre ble [[Kongedømmet Israel (Samaria)|kongedømmet Israel]] (det israelske nordriket) fullstendig beseiret etter at hovedstaden [[Samaria (by)|Samaria]] ble beleiret i tre år og til sist erobret. Alle innbyggerne ble ført bort i landflyktighet. Det ble antagelig grunnlaget for legendene om [[Israels ti forsvunne stammer]].<ref>Sankeribs krig i samme område noe senere hevdet på inskripsjonene på ''Taylorprismen'' å ha ført bort hele 200 156 mennesker, antagelig et urimelig høyt antall, men fortellingen kan også ha vært opprinnelsen til legenden, eller bidratt til den.</ref> I henhold til den bibelske redegjørelsen ble andre mennesker ført til Samaria, [[samaritaner]], under hans medregent [[Salmanassar V]], se ''[[Andre kongebok]]'' 18.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZGnp/mVOB0x9rBd8tZqnm1lS3Hh+fUid6VL2HCsQphB6#.UF2opGxv9kk ''Andre kongebok'' 18]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sargons navn opptrer kun en gang i [[Bibelen]], i ''[[Jesajaboken]]'' <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DoPmXqb5KqEmVitMFnLxnjguYDcYqYjZr#.UF2pLmxv9kk ''Jesajaboken'' 20:1]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som nedtegner den assyriske erobringen av Ashdod i 711 f.Kr.