Redigerer Sarasenere (avsnitt)

== Middelalderens bruk av begrepet ==
[[Fil:Julius Schnorr von Caroesfeld, stanza dell'ariosto (orlando furioso), 1822-27, attacco delle navi saracene 03.jpg|thumb|Bruk av ''saracene'' i romersk-katolsk fortelling: takmaleri i kirke med navnet «Attacco delle navi saracene», av Julius Schnorr von Caroesfeld, 1822-1827]]
Senest tidlig på 1400-tallet begynte jødiske og kristne forfattere å sette likhetstegn mellom sarasenere og arabere. Sarasenere ble assosiert med [[ismaelitter]] (etterkommere av [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] eldste sønn, [[Ismael]]) i noen deler av jødisk, kristen og islamsk genealogisk tenkning. Skriftene til [[Hieronymus]] (død 420) er den eldste kjente versjonen av påstanden om at ismaelittene valgte å bli kalt sarasenere for å identifisere seg med Abrahams «frie» kone [[Sara]],<ref name="etymonline"/> snarere enn som [[hagarene]], noe som ville ha framhevet deres tilknytning til Abrahams’ «slavekvinne» [[Hagar]].<ref> Rubenstein, Jay (1. november 2011): [https://books.google.com/books?id=KB-VaqOddn8C ''Armies of Heaven: The First Crusade and the Quest for Apocalypse'']. Basic Books. ISBN 978-0-465-01929-8; s. 121.</ref> Denne påstanden var populær i middelalderen, men stammer mer fra [[Paulus]]’ [[allegori]] i [[Det nye testamente]]s i [[Paulus’ brev til galaterne|hans brev til galaterne]] enn fra historiske data. Betegnelsen «sarasenere» ble ikke selv benyttet av den innfødte befolkning, men ble brukt på dem av gresk-romerske historikere basert på greske stedsnavn.<ref name="Retsö_505-506"/>

Etter hvert som middelalderen utviklet seg, endret bruken av begrepet i det latinske [[Vesten]] seg, men [[konnotasjon]]en forble assosiert med motstandere av kristendommen, og dens eksakte definisjon er uklar.<ref> Daniel (1979), s. 246.</ref> I et [[polemi]]sk arbeid fra 800-tallet kritiserte [[Johannes av Damaskus]] sarasenerne som tilhengere av en falsk profet og «forløpere til Antikrist», og knyttet deres navn videre til Ismael og hans utvisning.<ref> Damascene, John (28. april 2012): [https://web.archive.org/web/20130926212543/http://www.gotark.org/upload/TheFountofKnowledge.pdf «The Fount of Knowledge»] (PDF). ''Gotiska Ärkestiftet av de Sanna ortodoxt kristna''. Oversatt av  G.N. Warwick. Arkivert fra [http://www.gotark.org/upload/TheFountofKnowledge.pdf originalen] (PDF) den 26. september 2013</ref><ref>Chase, Frederic (1958): ''Writings (The Fathers of the Church, vol. 37)''. Catholic University of America Press. ISBN 9780813200378; s. 153–160. Sitat: «There is also the superstition of the Ishmaelites which to this day prevails and keeps people in error, being a forerunner of the Antichrist. They are descended from Ishmael, [who] was born to Abraham of Agar, and for this reason they are called both Agarenes and Ishmaelites. They are also called Saracens, which is derived from Sarras kenoi, or destitute of Sara, because of what Agar said to the angel: ’Sara hath sent me away destitute’.»</ref>

På 1100-tallet brukte middelalderens europeere begrepet sarasener som både en etnisk og religiøs markør.<ref name="Daniel_53"/><ref>Heng (2012), s. 334.</ref> I en del middelalderlitteratur ble sarasener sidestilt med muslimer generelt og beskrevet som mørkhudede, mens kristne var lysere. Et eksempel er i ''Kongen av Tars'' (engelsk: ''The King of Tars''), en engelsk [[Høvisk litteratur|romanstisk ridderroman]],<ref> Heng (2012), s. 231, 422.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20150716175706/http://www.lib.rochester.edu/camelot/crusadesproject/tars.htm «The King of Tars»], ''The Crusades Project''. University of Rochester. 28. april 2012. Arkivert fra [http://www.lib.rochester.edu/camelot/crusadesproject/tars.htm originalen] den 16. juli 2015</ref> datert til rundt 1330 (eller tidligere)<ref name="Chandler">Chandler, John H., red. (2015): [https://d.lib.rochester.edu/teams/text/chandler-the-king-of-tars-introduction «The King of Tars: Introduction»], ''TEAMS Middle English Texts'', Robbins Library Digital Projects, University of Rochester</ref> I ''[[Rolandskvadet]]'' (fransk: ''La Chanson de Roland''), et [[gammelfransk]] heltedikt fra 1100-tallet, refererer til den mørkere huden til sarasenere som deres eneste eksotiske trekk.<ref> Kahf (1999), s. 31.</ref>

Betegnelsen sarasener forble i bruk i Vesten som et synonym for «muslim» frem til 1700-tallet. Da [[oppdagelsestiden|oppdagelsens tidsalder]] begynte, mistet betegnelse gradvis popularitet og anvendelse til det nyere begrepet muhammedaner, som kom i bruk fra minst 1500-tallet. Siden minst 1900-tallet har også denne betegnelsen falt ut av bruk til fordel for muslim og islam. Moderne muslimer mener «muhammedaner» er en feilaktig betegnelse, ettersom «for dem synes å bære implikasjonen av tilbedelse av Muhammed».<ref>Gibb, Hamilton (1969): ''Mohammedanism: an historical survey''. Oxford University Press; s. 1. Sitat: «Modern Muslims dislike the terms Mohammedan and Mohammedanism, which seem to them to carry the implication of worship of Mohammed»</ref> Den arabiske tilsvarigheten er ''al-Muḥammadīya'' er brukt i islam for å betegne sekter som anses som [[Kjetteri|kjetterske]].<ref>Strothmann, R. (1913-1936): [https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-of-islam-1/al-muhammadiya-SIM_4812 «al-Muḥammadīya»], ''Encyclopaedia of Islam'', 1. utg., Brill</ref>

Siden har betegnelsen sarasener stort sett vært benyttet i historisk sammenheng, eller bare sporadisk bruk, for eksempel i uttrykket «[[indo-sarasensk stil]]», før de ble helt utdatert. Sistnevnte var en upresis betegnelse for eksotisk orientaliserende arkitektur benyttet av britiske arkitekter i kolonitidens India på 1800-tallet, men også vekselvis kalt for «indo-gotisk» og «hindoostil».<ref>Curl, James Stevens (2006): [https://books.google.no/books?id=jIWr0IO9dYIC&pg=PA364&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''A Dictionary of Architecture and Landscape Architecture''], 2. utg., Oxford University Press, ISBN 9780198606789; s. 364</ref>