Redigerer Sankt Jørgen kirke (avsnitt)

== Sognekirke for Årstad menighet ==
På 1500-tallet sognet Årstad menighet til Den hellige korskirke på [[Alrekstad]]. Utover 1600-tallet forfalt kirken og menigheten måtte derfor sogne til [[Birkeland kirke]] i [[Fana]]. Allerede i [[1667]] ble det gjort forsøk på å inkludere Årstad i St. Jørgens sogn. Et [[kongebrev]] fra kong [[Frederik 3.]] tillot Årstad å bli inkludert i St. Jørgen. Likevel ble det ikke noe av denne innlemmelsen.

Først under [[Erik Pontoppidan]]s biskopembete ble Årstad formelt underlagt St. Jørgen, som følge av kongelig reskript av 25. april [[1749]]. I anordningen var det spesielt tre grunner til at Årstad skulle sogne til Hospitalkirken. Først og fremst viste det seg at det ikke var plass, eller satt av stoler til menigheten i Birkeland kirke. Den andre årsaken var avstanden (15&nbsp;km) til Birkeland kirke. Den tredje grunnen angikk beliggenheten av St. Jørgen. Årstad menighet hadde søkt [[preken]]er og [[sakrament]]er i andre kirker i området. Menigheten fikk på dette grunnlaget benytte St. Jørgen som sognekirke. Fra nå av betalte de også kirketiende til denne kirken.

Det at en menighet brukte St. Jørgen som sognekirke ført sannsynligvis til mindre stigmatiseringen av [[lepra]]pasientene. [[Hildebrandt Meyer]] kunne blant annet fortelle at friske og pasienter omgikkes uten å ta hensyn til [[smitte]]faren. Pasientene følte seg trolig mer som en del av samfunnet enn tidligere. Dermed var det gjerne ikke bare Årstad-menighet som fikk gavn av å sogne til Hospitalkirken, men også pasientene.

På 1800-tallet fikk Årstad en stor befolkningsvekst, som førte til at sognet etter hvert ble for stor for Hospitalkirken. Følgelig ble Årstad kirkesogn skilt ut av St. Jørgen i [[1886]] og den nye [[Årstad kirke|kirken]] i Årstad ferdigstilt i [[1890]].