Redigerer
San Francisco
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Geografi == [[Fil:SanFranciscoFromTheISS(Cropped).jpg|mini|portrett|[[San Francisco-halvøya]] sett fra [[Den internasjonale romstasjonen]].]] San Francisco ligger på [[USAs vestkyst]] på den nordlige delen av [[San Francisco-halvøya]], og inkluderer også store områder i [[Stillehavet]] og [[San Francisco-bukta]]. Flere øyer er også del av byen, deriblant [[Alcatraz]], [[Treasure Island (San Francisco)|Treasure Island]], [[Yerba Buena Island]], deler av [[Alameda (øy)|Alameda]], [[Red Rock Island]] og [[Angel Island]]. [[Farallon-øyene]], som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon. [[Fil:Lombardst.jpeg|mini|venstre|portrett|Biler kjører gjennom hårnålssvingene i [[Lombard Street (San Francisco)|Lombard Street]] for å kommed ned fra [[Russian Hill]].{{Byline|Nicholas Shanks}}]] San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene.<ref name="Graham" /> Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel [[Nob Hill]], [[Potrero Hill]] og [[Russian Hill]]. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. [[Twin Peaks (San Francisco)|Twin Peaks]], et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, [[Mount Davidson]], ligger 282 [[meter over havet|moh.]] og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934.<ref name="Lee" /> Et dominerende kjennemerke i dette området er [[Sutro Tower]], et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn. Den nærliggende [[San Andreas-forkastningen]] og [[Hayward-forkastningen]] er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger.<ref name="Smith" /> Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.<ref name="Selna1" /> San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som [[Marina District]], [[Mission Bay (San Francisco)|Mission Bay]], [[Bayview-Hunters Point]], samt store deler av [[Embarcadero (San Francisco)|Embarcadero]], er bygd på kunstig land. [[Treasure Island (San Francisco)|Treasure Island]] er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra [[mudring]] og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende [[likvifaksjon]]en fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under [[Jordskjelvet i Loma Prieta 1989|jordskjelvet i 1989]].<ref name="Conservation" /> De fleste av byens naturlige vannveier, som [[Islais Creek]] og [[Mission Creek]], er lagt i rør og bygd over, men [[San Francisco Public Utilities Commission|SFPUC]] undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.<ref name="Baume" /> === Bybildet === {{Panoramabilde|SanFrancisco_from_TwinPeaks_dusk_MC.jpg|x300px|Panorama av San Francisco sentrum sett fra [[Twin Peaks (San Francisco)|Twin Peaks]] 27. oktober 2006.{{Byline|Christian Mehlführer}}}} ==== Strøk ==== [[Fil:SF Chinatown CA.jpg|mini|portrett|venstre|San Franciscos [[Chinatown (San Francisco)|Chinatown]] er den eldste og en av de største slike i USA.{{Byline|Daniel Schwen}}]] San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i [[Market Street (San Francisco)|Market Street]] og vannkanten. Det er her [[Financial District (San Francisco)|Financial District]] ligger, med [[Union Square (San Francisco)|Union Square]] rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. [[Kabelsporvogn]]er tar passasjerer til toppen av [[Nob Hill]], som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som [[Fisherman's Wharf (San Francisco)|Fisherman's Wharf]] og [[Pier 39]] hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også [[Russian Hill]], et boligområde med den berømte hårnålsgaten [[Lombard Street (San Francisco)|Lombard Street]]; [[North Beach (San Francisco)|North Beach]], byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for [[Beat-generasjonen]]; og [[Telegraph Hill (San Francisco)|Telegraph Hill]], hvor [[Coit Tower]] ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos [[Chinatown (San Francisco)|Chinatown]], som er den eldste slike i Nord-Amerika.<ref name="Chinatown" /><ref name="Days" /><ref name="CSJ" /> [[South of Market]], som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen [[AT&T Park]] kom, og et stort antall [[gründerbedrift]]er flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i [[Mission Bay (San Francisco)|Mission Bay]], en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser [[University of California, San Francisco]]s andre campus. Vest for sentrum, over [[Van Ness Avenue]], ligger strøket [[Western Addition]], som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter [[andre verdenskrig]]. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant [[Hayes Valley]], [[Fillmore District]] og [[Japantown (San Francisco)|Japantown]], som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under [[internering av japansk-amerikanere under andre verdenskrig|interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig]]. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de [[viktoriansk hus|viktorianske husene]] «[[Painted Ladies]]» ved siden av [[Alamo Square]]. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger [[Haight-Ashbury]], som knyttes til [[hippie]]kulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker<ref name="Haight" /> og noen kontroversielle butikkjeder,<ref name="Bishop" /> men det har fortsatt noe av sin [[bohem]]ske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger [[Pacific Heights (San Francisco)|Pacific Heights]], et rikt strøk som har mange av [[herskapshus]]ene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger [[Marina District]], som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.<ref name="Marina" /> [[Fil:San Francisco aerial view, from west to east with downtown towards the top.jpg|mini|Luftfoto av San Francisco tatt fra passasjerfly på vei til [[San Francisco internasjonale lufthavn]]. Sentrum og [[San Francisco–Oakland Bay Bridge|Bay Bridge]] ses øverst i bildet, og [[Golden Gate Park]] nederst.{{Byline|Brion Vibber}}]] I byens sørøstlige kvadrant ligger [[Mission District]], som ble befolket på 1800-tallet av [[californio]]er – spansktalende personer fra den tidligere [[Mexico|meksikanske]] delstaten [[Alta California]] før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra [[Tyskland]], [[Irland]], [[Italia]] og [[Skandinavia]]. På 1910-tallet kom det en bølge av [[Sentral-Amerika|sentralamerikanske]] innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der.<ref name="Anderson" /> I senere år har [[gentrifisering]] endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. [[Noe Valley]] i sørvest og [[Bernal Heights]] i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket [[Potrero Hill]], et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området [[Eureka Valley]] (hvor homostrøket [[The Castro]] ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens [[homokultur]].<ref name="The Castro" /> Nær byens sørlige grense ligger [[Excelsior District]], som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært [[afroamerikanere|afroamerikanske]] strøket [[Bayview-Hunters Point]] helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.<ref name="Dillon" /><ref name="Sward" /> Byggingen av [[Twin Peaks Tunnel]] i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av [[West Portal]], [[Forest Hill (San Francisco)|Forest Hill]] og [[St. Francis Wood]]. I vest strekker det store strøket [[Sunset District]] seg til Stillehavet i vest og [[Golden Gate Park]] i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere.<ref name="Chow" /> Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder [[Richmond District (San Francisco)|Richmond District]] rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange [[Russland|russiske]] og [[Ukraina|ukrainske]] innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene. === Klima === {{Klimakart | San Francisco |7.6|13.8|114 |8.6|15.7|113 |9.2|16.5|83 |9.6|17.3|37 |10.6|17.9|18 |11.6|19.1|4 |12.3|19.2|0 |12.8|20.1|2 |12.8|21.2|5 |12.1|20.7|29 |10.1|17.3|80 |7.8|13.9|116 |float=right |clear=none |kilde=NOAA<ref name="NOAA" /> }} Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives [[Mark Twain]] er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»).<ref name="Nolte2" /><ref name="Mikkelson" /> San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers [[middelhavsklima]], som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre».<ref name="ggweather" /> Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de [[Californiastrømmen|kalde strømmene]] i Stillehavet, som modererer temperatursvingninger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene. Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august.<ref name="Osborn" /> På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et [[lavtrykk]]sområde som trekker vinder fra [[nordstillehavshøyttrykket]] gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske [[San Francisco-tåka]].<ref name="Gilliam" /> Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året. [[Fil:San francisco in fog with rays.jpg|mini|venstre|Den karakteristiske [[San Francisco-tåka]] ses her med [[Golden Gate Bridge]] og San Francisco i bakgrunnen.{{Byline|Brocken Inaglory}}]] På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte [[mikroklima]]er. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i [[Sunset District]]; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år. Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året.<ref name="NOAA" /> Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C.<ref name="NOAA" /> Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar.<ref name="NOAA" /> I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm.<ref name="NOAA" /> Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849;<ref name="NOAA" /> nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.<ref name="ggweather-snow" /><ref name="Hartlaub" /> Den høyeste målte temperaturen hos [[National Weather Service]]s kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932.<ref name="WRCC" /> {{Klimatabell |sted= San Francisco (sentrum); normaler 1981–2010, rekorder 1849–nå <!-- varmerekorder --> |Jan varmerekord C=26 |Feb varmerekord C=27 |Mar varmerekord C=31 |Apr varmerekord C=34 |Mai varmerekord C=36 |Jun varmerekord C=36 |Jul varmerekord C=37 |Aug varmerekord C=37 |Sep varmerekord C=38 |Okt varmerekord C=39 |Nov varmerekord C=30 |Des varmerekord C=24 |år varmerekord C=39 <!-- Normal. maks. temp. --> |Jan maks C=13.8 |Feb maks C=15.7 |Mar maks C=16.6 |Apr maks C=17.3 |Mai maks C=17.9 |Jun maks C=19.1 |Jul maks C=19.2 |Aug maks C=20.1 |Sep maks C=21.2 |Okt maks C=20.7 |Nov maks C=17.3 |Des maks C=13.9 |hmår=17.7 <!-- Normal min. temp. --> |Jan min C=7.6 |Feb min C=8.6 |Mar min C=9.2 |Apr min C=9.6 |Mai min C=10.6 |Jun min C=11.6 |Jul min C=12.3 |Aug min C=12.8 |Sep min C=12.8 |Okt min C=12.1 |Nov min C=10.1 |Des min C=7.8 |lmår= <!-- Kulderekorder --> |Jan kulderekord C=-2 |Feb kulderekord C=-1 |Mar kulderekord C=1 |Apr kulderekord C=4 |Mai kulderekord C=6 |Jun kulderekord C=8 |Jul kulderekord C=8 |Aug kulderekord C=8 |Sep kulderekord C=8 |Okt kulderekord C=6 |Nov kulderekord C=3 |Des kulderekord C=-3 |år kulderekord C=-3 <!-- Nedbør --> |Jan nedbør mm=114.3 |Feb nedbør mm=113.3 |Mar nedbør mm=82.8 |Apr nedbør mm=37.1 |Mai nedbør mm=17.8 |Jun nedbør mm=4.1 |Jul nedbør mm=0 |Aug nedbør mm=1.5 |Sep nedbør mm=5.3 |Okt nedbør mm=28.4 |Nov nedbør mm=80.3 |Des nedbør mm=115.8 |år nedbør mm=600.7 <!-- Normal mengde regndager --> |enhet regndager= 0,25 mm |Jan regndager=11.7 |Feb regndager=11.1 |Mar regndager=11.0 |Apr regndager=6.5 |Mai regndager=3.8 |Jun regndager=1.5 |Jul regndager=0.3 |Aug regndager=1.0 |Sep regndager=1.7 |Okt regndager=3.9 |Nov regndager=8.9 |Des regndager=11.6 |år regndager=73.0 <!-- Normale månedlige solskinnstimer--> |Jan sol=185.9 |Feb sol=207.7 |Mar sol=269.1 |Apr sol=309.3 |Mai sol=325.1 |Jun sol=311.4 |Jul sol=313.3 |Aug sol=287.4 |Sep sol=271.4 |Okt sol=247.1 |Nov sol=173.4 |Des sol=160.6 |år sol=3061.7 <!-- Prosent mulig solskinn--> |Jan prosentsol=61 |Feb prosentsol=69 |Mar prosentsol=73 |Apr prosentsol=78 |Mai prosentsol=74 |Jun prosentsol=70 |Jul prosentsol=70 |Aug prosentsol=68 |Sep prosentsol=73 |Okt prosentsol=71 |Nov prosentsol=57 |Des prosentsol=54 |år prosentsol=69 |kilde=NOAA <ref name="NOAA" /><ref name="NOAA-dwtn" /><ref name="NOAA-md" /> }}<!-- Infoboks slutt -->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon