Redigerer Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon (avsnitt)

== Gjennomføring ==
I desember 1956 var Fuchs tilbake ved Shackleton Base med det danske polarfartøyet «Magga Dan» og ytterligere forsyninger. Sommeren 1956–57 ble benyttet til å konsolidere basen og etablere den mindre [[South Ice]]-basen  på innlandsisen om lag 480 kilometer lenger sør.

Etter å ha tilbrakt vinteren 1957 ved Shackleton Base, startet Fuchs den transantarktiske ferden i november 1957 med en gruppe på 12 mann og seks beltekjøretøyer: tre [[Sno-Cat]]er, to [[M29 Weasel|Weaseler]] og en spesialtilpasset Muskeg traktor. Under ekspedisjonen hadde gruppen også i oppdrag å utføre vitenskapelige oppgaver, blant annet [[seismikk|seismiske]] undersøkelser og [[gravimetri]]ske målinger.

Parallelt med aktiviteten ved Shackleton Base etablerte Edmund Hillarys gruppe Scott Base, Fuchs' endelige mål, ved [[McMurdo-sundet]] på den andre siden av kontinentet. Ved hjelp av tre ombygde Massey [[Ferguson TE20]] traktorer<ref>[http://www.fofh.co.uk/articles/pole.htm Friends of Ferguson Heritage- The Worst Journey in the World<!--Bot-generated title-->]</ref> og en [[M29 Weasel|Weasel]] hadde en gruppe på fire mann, med Hillary som leder, oppgaven med å finne en rute op [[Skeltonbreen]] og videre over [[Polarplatået]] mot Sørpolen. Det ble lagt ut en rekke [[depot]]er med forsyninger til Fuchs. Det ble også gjennomført geologiske undersøkelser i områdene rundt [[Rosshavet]] og i [[Victoria Land]].

Opprinnelig var det ikke meningen at Hillary skulle fortsette helt fram til Sørpolen, men da han hadde fullført depotleggingen så han muligheten for å nå dit før Fuchs. Han nådde polen, der den ameriakanske [[Amundsen-Scott South Pole Station]] nylig var blitt etablert, den 3. januar 1958. Hillarys gruppe var den tredje som nådde Sørpolen over land (etter Amundsen i 1911 og Scott i 1912), og markerte også første gang kjøretøy ble benyttet for å nå Sørpolen.

Fuchs' gruppe ankom Sørpolen fra motsatt retning et par uker senere, 19. januar 1958. Fuchs fortsatte langs ruten Hillary hadde staket ut, mens Hillary ble fløyet tilbake til Scott Base i et ameriskansk fly. Senere ble han fløyet ut og fulgte Fuchs på den siste biten av polkryssingen. De ankom omsider Scott Base 2. mars 1958 etter å ha tilbakelagt 3&nbsp;473 kilometer i løpet av 99 dager. Noen dager senere forlot ekspedisjonsmedlemmene Antarktis, og seilte med HMNZS «Endeavour» til New Zealand.

Selv om store mengder forsyninger ble fraktet over isen, var begge gruppene utstyrt med småfly og gjorde utstrakt bruk av disse til rekognosering og depotutlegging. I tillegg mottok ekspedisjonen støtte fra amerikansk personell som var stasjonert i Antarktis. Begge gruppene hadde dessuten med seg sledehunder som ble benyttet på feltekspedisjoner og utgjorde en reserveløsning i tilfelle beltekjøretøyene skulle feile. Hundene ble imidlerid ikke med helt til Sørpolen. I desember 1957 fløy fem mann fra ekspedisjonen et av flyene, en [[de Havilland Canada DHC-3 Otter|de Havilland Canada Otter]], på en elleve timer lang non-stop flygning på tvers av det antarktiske kontinentet, mer eller mindre etter samme rute som Fuchs' ekspedisjonsgruppe.